Kultur

Blått tilbakeslag for likestillingen i Norge

En ny, blå regjering betyr et farvel til sexkjøpsloven, øremerket pappaperm og barnehagesatsning. Sammen med privatisering av mange kvinnearbeidsplasser i helse, omsorg og undervisning betyr det en reversering av likestillingen i Norge.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Valget på mandag kan bli valget da det snudde, valget da Norge fikk en regjering av folk som synes likestillingen var gått for langt, og en statsminister som er imot selvbestemt abort. Uten at det har vært noe stort tema i valgkampen, kan en ny, blå regjering begynne tilbakeslaget for likestillingen i Norge. Kvinnefrontens partitest viser tydelig hva som står på spill. Mens de ideologiske skillelinjene mellom partiene er utydelige på mange områder, er de klare på likestilling. (Se hele testen på www.kvinnefronten.no)

Tilbake til kjøkkenbenken

I familiepolitikken går det ideologiske skillet mellom en moderne, feministisk ideologi der det selvfølgelige målet er at begge kjønn jobber fulltid og får lik lønn for likt arbeid, mens barna er i gode offentlige barnehager – og en nykonservativ ideologi, der det er naturlig at mor har hovedansvaret for barn og hjem og gjerne er ute av arbeidslivet helt eller delvis, i alle fall mens barna er små. Rødt, SV og Ap, (og til dels Sp), står for den feministiske ideologien, selv om det er uenigheter, for eksempel om hvor radikale tiltak vi trenger og hvor nærme likestillingsidealet vi i praksis har kommet. På den andre siden står Høyre, Frp og Krf. De grønne og Venstre er i en slags mellomposisjon - for kontanstøtte, men også for pappaperm.

Summen av tiltak på det familiepolitiske området viser en klar ideologisk forskjell: Høyresiden vil kontantstøtte mor hjem (ja da, de sier en av foreldrene, men alle vet hvem det blir), fjerne den øremerkede pappapermen og fjerne maxpris i barnehagene. Privatisering av de store kvinnearbeidsplassene i helse, omsorg og undervisning er også aktuelt, og vil legge press på lønn og pensjonsrettigheter. Det samme vil nedskjæringer i offentlig sektor og reduserte overføringer til kommunene. Kombinert med at høyresiden (unntatt Krf) ikke vil ha lovfestet rett til heltidsstilling (dersom man reellt jobber heltid), tegner det seg et tydelig bilde: Det blir vanskeligere for kvinner flest å få en trygg og godt betalt heltidsjobb,vanskeligere å bli økonomisk likestilt. Mens den økonomiske forskjellen på å jobbe eller å gå hjemme med barn blir mindre. Om kontantstøtten blir høyere, barnehagen dyrere og lønnsgapet mellom mor og far større, vil det selvsagt være «naturlig for oss» i langt flere av de tusen hjem at «mor går hjemme mens barna er små». For de fleste single kvinner med eller uten barn betyr denne politikkendringen bare dårligere økonomi, de kan uansett ikke velge.

Frihet til å kjøpe tilgang til andres kropp

Den ideologiske forskjellen er også klar når det gjelder synet på strukturell undertrykking i prostitusjon og porno. Forbudet mot kjøp av sex henger i en tynn tråd ved et regjeringskifte. Her er hele venstresiden for et forbud og høyresiden imot, med unntak av Krf. Dette er en typisk sak der de ulike frihetsbegrepene kolliderer. For høyresiden er det er fritt valg både å selge og kjøpe sex, og dermed ikke noe å bry seg med. Venstresiden evner å se strukturell makt og avmakt, og har vilje til å la staten gripe inn. Det er verdt å merke seg at De grønne her vil stemme med høyresiden. Gitt de tette forbindelsene mellom prostitusjon, menneskehandel og strippebarer er det underlig at bare SV og Rødt støtter et lovforbud mot stripping på utesteder, slik Island nylig har vedtatt.

En svekket venstreside betyr en svekkelse av likestillingspolitikken. At misfornøyde SV- og Ap-velgere går til De grønne kan være bra for miljøet, men en utilsiktet bieffekt ser ut til å være at feministiske ideer blir dårligere representert på Stortinget.

Mer fra: Kultur