Enda et ulovlig angrep – nå i Syria?

at Assads regime står bak. Angrepet tjener ikke regimet, mens opprørere på vikende front ved å bruke kjemiske våpen kan oppnå militær støtte fra vest – som i Libya.

Det som media knapt omtaler er internasjonal rett, folkeretten – hvor den viktigste av alle regler om krig er at krig er forbudt. Å få medlemsstatene forpliktet til å ikke bruke militær makt var hovedformålet med FN, men denne regelen undergraves nå stadig oftere av NATO-landene. De har intervenert militært i arabiske eller muslimske land ni ganger på femten år. Dette er gammel imperialisme i ny innpakning, angrepene er krigsforbrytelser som tildekkes med vakre ord om humanitær intervensjon, right to protect, forkjøpsangrep i selvforsvar osv.

Bruk av giftgass og kjemiske våpen er avskyelig, og forbudt etter egne traktater i folkeretten. USA har her mye å svare for, som har lang historie for ikke å se noen ”rød strek i sanden.” Hva skjedde da USAs gode venn Saddam (i 1988) brukte kjemiske våpen til massedrap i den kurdiske byen Halabja, eller da han brukte kjemiske våpen i Iraks krig mot Iran? I virkeligheten står USA for noen av de mest grusomme anvendelser av kjemiske våpen vi kjenner, blant annet fosforvåpen i Fallujah under Irak-krigen og bruken av utarmet uran i alle senere kriger. For ikke å snakke om det aller verste og mest omfattende, sprøytingen av hele Vietnam med ”Agent Orange” som innebar enorme lidelser og genetiske skader på fremtidige generasjoner.

Det er bra at vestlige land nå vil reagere overfor Syria, men til stor langsiktig skade om det ikke skjer innenfor folkerettens regler, først og fremst forbudet i artikkel 2.4 i FN-pakten mot bruk av militær makt. Det dreier seg ikke om en selvforsvarssituasjon og den eneste lovlige bruk av militærmakt er da autorisasjon ved vedtak i Sikkerhetsrådet. Slikt vedtak kan rådet bare treffe i situasjoner som (1) truer internasjonal fred og sikkerhet, (2) ikke gjelder interne forhold i en stat og (3) ikke kan løses ved fredelige ikke-militære tiltak.

USA som etter den andre verdenskrigs redsler, spilte en ledende rolle i å få etablert FN-paktens voldsforbud har nå i gått foran i å undergrave forbudet mot krig. Når USA ikke har fått Sikkerhetsrådet med på militære eventyr har landet gått til angrep på egen hånd. Hvor farlig dette er ser man i tilfellet Syria hvor et vestlig angrep kan utløse nye angrep og militær støtte i ulike retninger. Det er jo nettopp for å hindre en situasjon hvor stormaktene går inn med militær støtte til ulike sider i en konflikt at FN-pakten oppstiller kravet om at maktbruk må vedtas i Sikkerhetsrådet og gir stormaktene veto.

Kina og Russland har blitt sterkt kritisert for at de har sperret for et FN-vedtak om Syria. De har lært. Ikke bare må de unngå at Sikkerhetsrådet treffer vedtak om krig, de har all grunn til å motsette seg ethvert vedtak når de har sett hvordan at FN-vedtak igjen og igjen blir misbrukt av USA og NATO. Igjen og igjen har det i alle NATO-land vært spredt massiv propaganda om ”FN-mandat for militær aksjon” selv om dette er helt uten dekning i den vedtatte teksten.

Den ”røde linjen i sanden” er altså et annet navn på selvtekt fra Obamas side, enda et ledd i en mer og mer vanlig praksis for vestlige land å sette seg over FN og starte angrepskriger som er forbrytelser etter folkeretten.

De mange folkerettsbruddene i de ulike NATO-krigene, og norske politikeres medansvar, ble grundig utredet for to år siden av jussprofessor Ståle Eskeland i boken ”De mest alvorlige forbrytelser.” Etter å ha drøftet Norges rolle i krigene i Serbia, Irak, Afghanistan, skriver han om Libya-krigen at: "(den inngår) i et mønster: Det er blitt rutine at Norge går til krig uten at de rettslige grensene som følger av Grunnloven og folkeretten tas på alvor.”Norske politikere harikke svart på denne kritikken, den møtes med med massiv taushet. Også nå i valgkampen er slike viktige tema usynlige.

Nå i høst er Eskelands syn blitt grundig bekreftet av fire svenske folkerettsjurister, Andersson, Bjørkenfeldt, Bostrøm og Liljegren, som i boken ”Lagen mot krig” behandler forbudet i FN-pakten mot bruk av militær vold, som er et uunnværlig vern mot internasjonalt barbari. Forfatterne gir en rekke eksempler fra de senere år på ulovlig innblanding i indre anliggenderog mener det er en meget farlig linje å undergrave folkeretten med påstander om at den legitimerer vestlige lands nye kriger og nye doktriner.

Selvsagt har de rett, mennesker i alle land vil lide om vi, de presumptivt siviliserte, vestlige land går stadig nye skritt mot å drukne verden i vold, overgrep mot mennesker og natur, nød, urettferdighet.Vi står midt i en valgkamp. Det er alt for lenge siden Stortinget har hatt medlemmer som tydelig protesterer mot opprustning krig og imperialisme. Mange er lite tilfreds med dette og det er helt klart et behov for at nye stemmer får slippe til.

Oslo, 28. august 2013

Fredrik S. Heffermehl, jurist og forfatter - http://www.nobelwill.org