Fredag kunne Dagsavisen fortelle at jurister og helsearbeidere er rystet over politiets bruk av reimsenger. Flere politidistrikter har brukt dette tvangsmiddelet mot arrestanter i årevis, til tross for at Spesialenheten for politisaker allerede for fem år siden advarte mot bruken. Politiet har manglet lovhjemler. Likevel har det fortsatt ufortrødent, i ly av offentligheten.
Inntil Dagsavisen ringte i forrige uke. Da ble det fortgang i sakene. Politidirektoratet sendte ut et brev til alle landets politidistrikter med beskjed om at reimbruken må stanse umiddelbart: «Politidirektoratet har vurdert bruk av reimseng på nytt, og besluttet at reimseng ikke lenger kan brukes i politiets arrester». Det er oppmuntrende nytt.
Likevel er det foruroligende at dette har pågått uten nødvendig hjemmel og mange spørsmål står fortsatt ubesvart. Har Spesialenheten vært klar over den ulovlige praksisen? Hvordan har det kunnet skje uten at erfarne jurister som Frode Sulland har fått det med seg? I hvor mange politidistrikter har det skjedd, og hvem har fattet beslutningene? Hvorfor har ikke helsepersonell blitt koblet inn?
I helsevernloven blir slike tvangsmidler regnet som ekstraordinære. De er strengt regulert og fordrer tilsyn og ettersyn. Helsepersonell skal være til stede. Helsepersonell som er kurset og er klar over hva slags traume det er å bli lenket fast til en seng. Advarselen fra Spesialenheten for politisaker i 2008 var klar: «Bruk av denne type utstyr utgjør et så kraftig inngrep overfor enkeltindividet at det kan stilles spørsmål om politiet i det hele tatt bør ha tilgang til å bruke slikt utstyr».
Praksisen er avviklet, men ansvaret er ikke plassert og spørsmål står ubesvart. Dit går veien videre.