POP
Julia Holter
«Loud City Song»
Domino Recording/Playground Music
«Loud City Song» er både vakker og foruroligende på samme tid og byr på en av årets virkelig store lytteropplevelser.
Noen ganger kommer det sånne plater som treffer deg nærmest fysisk. Julia Holters tredjealbum er langt ifra hardt, men oppleves som voldsomt allikevel. Artistens kaotiske instrumentmiks og musisering er vanskelig å få grep på, men desto mer spennende å lytte til, og det er nettopp det som forårsaker denne omtalte voldsomheten. «Loud City Song» framstår ergo som en lytteopplevelse av de sjeldne.
Holter er født og oppvokst i LA, og gir med dette ut sitt tredje album på tre år. Musikken hennes kan best mulig omtales som pop, men langt, langt der ute på den eksperimentelle siden. Det er vel kanskje det som er så fascinerende med Holter og; hennes evne til å blande eksperimentelle teknikker og instrumenter fra blant annet jazzmusikk inn i fengende popmelodier, uten at resultater blir anmassende. Denne evnen kommer særlig godt fram i det fantastiske sporet «Maxim II», der et par nærmest frenetiske saksofoner får dominere siste halvdel av låten. Kontrastene på skiva er store, når Holter for eksempel hopper rett fra nevnte blåserbonanza og over i nattasangaktig pianoklimpring på «He‘s running through my eyes».
«Loud City Song» framstår som et slags musikalsk «Twin Peaks». Det er et album som får deg til å undre, som oppleves som både rart og fremmed mens du lytter til det, uten at det er noe negativt. Holter mestrer så til de grader å fargelegge musikken sin med stemninger, en evne som kan gjøre selv de mest sukkersøte sanger om til foruroligende opplevelser. Løp og kjøp!