Såkalt land-for-land-rapportering (LLR) har lenge vært et krav fra organisasjoner og krefter i sivilsamfunn verden over for å ta opp kampen mot korrupsjon og skatteunndragelser. Dette er et gigantisk problem, spesielt i u-land. LLR er former for regelverk som pålegger internasjonale selskaper å oppgi nøkkeltall for virksomheten for hvert enkelt land de opererer i, for eksempel hvor mye de tjener og hvor mye de skatter.
Med disse tallene tilgjengelig, er det lettere å ettergå selskaper med kompliserte strukturer og strategier. Det er ingen mirakelkur mot korrupsjon, men et viktig enkeltbidrag. Etter langvarig press fra ulike organisasjoner, sendte Finansdepartementet i mai ut et lovforslag for å innføre LLR i utvinningsindustrien, det vil si oljeindustrien, i Norge.
Nå er høringsfristen ute. Fredag skrev Klassekampen at Statoil i sitt høringssvar går inn for å gjøre regelverket til en anbefaling overfor selskapene, istedenfor et krav. Det er en underlig holdning. Statoil har lenge stilt seg positiv til LLR og rapporterer frivillig inn sine tall i dag. Men selskapet argumenterer med at Norge ikke bør innføre slike krav så lenge USA ikke gjør det.
Men ifølge Klassekampen har Statoil selv indirekte vært med på å trenere den amerikanske lovendringen, gjennom sitt medlemskap i American Petroleum Institute (API), som har lobbet hardt mot loven i USA. Dette setter ikke Statoil i et heldig lys. Det statseide selskapet burde være en konsekvent pådriver i kampen mot korrupsjon og skatteunndragelse.
Det er vanskelig å forstå argumentet om at det skal være konkurransevridende om Norge går foran med dette lovverket. Regjeringen bør vedta land-for-land-rapportering. Og ta seg en prat med Statoils ledelse.