Kultur

HVEM ER DE 737.000 FATTIGE ENKELT MENNESKENE NORGE SOM I FØLGE EUROSTAT OG EU-NORM FOR MÅLING AV FATTIGDOM OG MENNESKER I FARE FOR SOSIAL EKSKLUSJON?

I følge normen resten av Europa bruker for å utmåle fattigdom i befolkningen, må mennesker ha 60 prosent av medianinntekten i en region/land for ikke havne i fattigdom. Norge har nå 737.000 mennesker og 102.000 barn med fattige foreldre.11,2 prosent av den norske befolkning lever på under eller på Europa sin fattigdomsgrense.

I følge normen resten av Europa bruker for å utmåle fattigdom i befolkningen, må mennesker ha 60 prosent av medianinntekten i en region/land for ikke havne i fattigdom. Norge har nå 737.000 mennesker og 102.000 barn med fattige foreldre.11,2 prosent av den norske befolkning lever på under eller på Europa sin fattigdomsgrense.

HOVEDSKILLET GÅR VED TILKNYTNING TIL ORDINÆRT ARBEID.

Gjennomsnittslønnen i Norge var ca.453.000 kroner, det var snittlønnen for alle ansatte i Norge i 2011. Dette er tall fra SSB som bygget på et utvalg bestående av mer enn 1,6 millioner ansatte arbeidstakere. Minstelønnen i kommunen var til sammenlikning var262 100 brutto I 2012. Lederlønninge i stat og kommune, men også i privat sektor har dratt i fra.

Ser vi på Eurostat sin rapport finner vi at 7,3 prosent av dem i aldersgruppen 0-59 år som har liten tilknytning til arbeidslivet kan regnes som fattige etter EU-norm som legger til grunn at en person må ha 60 prosent av medianinntekten (gjennomsnittsinntekten i en region/land) for ikke å ha fare for å havne i fattigdom, med fare som sosial eksklusjon.

Igjen er dette muligens en villet situasjon, da arbeidslinja som kjent står sterkt i Norge. Henviser igjen til de skjulte reformer, hvor det kan synes som man har stor tiltro til ”pisk” for å få mennesker med sykdom, skade eller lyte til å arbeide mer. Dette går på tvers av nyere forskning fremlagt av SSB som påviste, at blant annet uføre jobbet mer, når de fikk beholde mer av inntekten sin før man reduserte trygden.

UFØREPENJONERTE; Per dags dato har vi 309 075 personer som er uførepensjonerte i Norge.

Denne forskning synes å ha liten innvirkning på de sittende politikere. Blant annet foreslo tidligere Arbeidsminister Bjurstrøm (AP) å redusere fribeløpet som uføre kunne tjene før uføretrygden ble redusert krone for krone fra 1G, som per dags dato er kroner85 245per år til 15.000 per år. Dette ble ikke godkjent av resten av samarbeidspartiene (SV og SP) i flertallsregjeringen, derfor havnet man på et fribeløp som vil bli innført fra 2015 på 30.000 kroner per år.

Det er verd å nevne i denne sammenheng at uførepensjon er avhengig av tidligere inntektsnivå, og minste uførepensjon er per dags dato følgende;

Enslig pensjonist: 170.496 kroner.

Gift med annen minstepensjonist: 157.704 kroner.

Gift med ektefelle som har tilleggpensjon høyere enn ordinært særtillegg: 135.540 kroner.

Ung, enslig ufør: 210.564 kroner.

(Kilde Fagbladet.)

Barn med uførepensjonerte foreldre er nok en relativ stor del av gruppen på 102.000 barn av fattige foreldre i Norge. Uføre får riktignok fremdeles et barnetillegg i uførepensjonen sin.

Barnetillegget reduseres dersom du har mindre enn 40 års trygdetid. Størrelsen på barnetillegget er 40 prosent av grunnbeløpet (1G ernå fra mai 2013; 85 245kroner per år) for hvert barn. Men, man skal ha lang trygdetid, og fartstid i arbeidslivet for å oppnå fullt barnetillegg.

Regjeringen har foretatt en omlegging av uføretrygden for å tilpasse denne til pensjonsreformen. Men, allerede nå så har man begynt å frase ut skattefordeler på grunn av store sykdomsutgifter.

Fra 2015 vil ingen kunne få fradrag for dette. Fra 2015 skal også uførepensjonen skattelegges som lønnsinntekt. Man kan snakke om at man her har innført en ny linje, en slags slemmisme, hvor det skal straffe seg å være syk. Dette fordi uføretrygd i all hovedsak blir gitt til mennesker med minst 50 prosent reduksjon i arbeidsevnen sin pga. sykdom, skade eller lyte.

ALDERSPENSJONISTER; Vi har ca. 750.000 alderspensjonister. Det er store variasjoner i opptjente pensjonsrettigheter, med påfølgende utbetaling.

I 2012 mottok menn gjennomsnittlig 237.212 kroner i pensjon.

Kvinner mottok gjennomsnittlig 175.575 kroner.

Reguleringen av de løpende alderspensjonene blir det trukket fra 0,75 prosent i forhold til den ordinære årlige lønnsøkning.

Slik er minstesatsene;

Ektefelle har pensjon: 133.546 kroner.

Ektefelle har ikke pensjon, men årlig inntekt over to G: 155.372 kroner.

Enslig pensjonist og pensjonister med ektefelle som har inntekt under to G: 167.963 kroner.

Pensjonist som forsørger ektefelle over 60 år: 251.957 kroner.(Kilde Fagbladet.)

KVINNER ER OFTERE I FARE FOR Å HAVNE I FATTIGDOM. Det er EU-etaten Eurofound som har sammenlignet lønnsstatistikk fra de europeiske landene og funnet forskjellen mellom lønningene til kvinner og menn i de ulike landene.

Slovenia tronerpå toppen av lista. Der tjener kvinner 93 prosent av menns lønn. Belgia, Italia og Irland følger på de neste plassene, alle med mindre enn 10 prosent lønnsforskjell mellom kvinner og menn.Helt nede på en 16. plass finner vi Norge med 85 prosent, så vidt over det europeiske gjennomsnittet. Vi er bedre enn Sveriges 84 prosent, men må se oss slått av Danmarks 87 prosent

De fleste eiendommer eies av menn.

60 prosent av spareavtalene i aksje- og kombinasjonsfond tilhører menn.

Mange kvinner jobber deltid.”Når det gjelder deltid, handler forskjellen i Norge mye om sektor, yrke og næring. Mange kvinner jobber i helse og omsorgsektoren, i renholdsbransjen, eller i handel og kontor, ofte i lavlønnsyrker hvor man har høyt arbeidspress, lav lønn, og opplever lav kontroll i forhold til hvordan man skal utføre jobben man gjør. Det er også intetsigende å bruke begrepet ”frivillig deltid”, når arbeidspresset i helse og omsorgssektoren er for stort til at kvinner orker å stå i full jobb. Kommuner er jo også kjent for å ha en del stillinger, brøkstillinger slik av personalet må ha flere brøkstillinger for samlet kunne få nok til ”en hel jobb.” Mye av deltidsarbeidet er dermed også høyst ufrivillig siden det rett og slett tilbys for få heltidsstillinger.

Kvinner har også generelt dårligere helse enn menn. Dette kan være fordi Norge faktisk har en stor andel kvinnelige yrkesdeltakere sett i forhold til andre Europeiske land.

Ofte kan det synes som om våre meningsberettigede politikere ikke tar inn over seg, at det koster både tid og penger å oppfostre barn?

Kvinner taper økonomisk på å få barn i Norge

Det er definitivt lønnsomt for samfunnet at vi får barn, men underveis påløper det noen kostnader og disse må noen bære. En nylig avlagt doktoravhandling i samfunnsøkonomi av Sara Cools har sett på dette. Det viser seg at kvinner taper systematisk på å få barn, mens menn taper lite eller ingenting. Når kvinner får sitt første barn får de i snitt 1,2- 4,9 prosent lavere timelønn. Jo flere barn man får, jo mer taper kvinnen. Hvis man ser på årslønnen til kvinner som får sitt tredje barn, er reduksjonen mellom 15 og 20 prosent. Det er kvinner som jobber i privat sektor og de som jobber full tid i offentlig sektor som taper mest. Gjennomgående taper kvinner økonomisk på å få barn, mens menn nesten aldri gjør det og fallet i lønn og inntekt vedvarer hos kvinnene helt til pensjonen.

Ulønnet omsorgsarbeid;

Ulønnet omsorg ble tatt ut av nasjonalregnskapet i 1952. Årsaken til at ulønnet husarbeid ble tatt ut, var hensynet til internasjonal sammenliknbarhet. I henhold til de første internasjonale retningslinjene for nasjonalregnskap, som ble utgitt av FN i 1952, skulle ulønnede tjenester som husholdningene produserer for eget bruk, ikke regnes med i BNP. Nasjonalregnskapets rolle i konjunkturanalyser ble etter hvert viktigere (Aslaksen og Brathaug 1990). FN har imidlertid anbefalt landene å gjennomføre beregninger av verdien av ulønnet arbeid i husholdningene som et tilleggsregnskap eller såkalt satellitt-regnskap til det ordinære nasjonalregnskapet. Slike beregninger er beskrevet i Brathaug (1990) og Dahle (1993). Det er nå gjennomført nye beregninger av verdien av ulønnet husholdningsarbeid med utgangspunkt i data fra Tidsbruksundersøkelsen 2000/2001.

SSB har beregnet verdiskapingen i ulønnet husarbeid totalt til 359 milliarder kroner i 2000. Verdiskapingen i husholdningene var dermed høyere enn oljevirksomhetens verdiskaping dette året, og omtrent 3,5 ganger verdiskapingen i helse- og sosialsektoren. Verdien av det ulønnede husholdningsarbeidet tilsvarte 24 prosent av BNP.

Nær åtte av ti minstepensjonister var kvinner i 2012.

60 prosent av alle uføretrygdede er kvinner.

40 prosent av yrkesaktive kvinner jobber deltid.

Langt flere menn enn kvinner har rett på avtalefestet pensjon (AFP).

I 2012 var det fire ganger så mange mannlige AFP-pensjonister som kvinner. (Kilde Ola Tømmerås, og Nina Berggren Monsen, Fagbladet. 14.02.13.)

Mange av disse er kvinner som heller ikke har råd til å gå av med AFP. AFP -ordningen medfører at byrdene fordeles ennå mer ulikt mellom høy og lav i arbeidslivets hierarki. Det er hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, kokker, renholdere og drosjesjåfører, mennesker i lavtlønnsyrker fra handel og kontor, kort sagt folk i sliteryrkene som ikke har helse til å stå i jobb til de er 70 år. som skal få livsvarige kutt i pensjonen sin. De straffes fordi de har en fysisk krevende jobb som sliter på helsa. Motsatt vil de som kan jobbe til de er 70 få mye mer i pensjon enn tidligere. Det er de høytlønnede, ofte med en akademisk bakgrunn som evner å stå lenge i arbeidslivet.
Om en renholder mot alle odds klarer å jobbe til han er 70, kan gleden ved bedre pensjon bli kortvarig, siden han i snitt har 1,4 år igjen å leve. Leger, arkitekter og ingeniører lever derimot 10 til 12 år lenger i snitt.Klasseskillet i Norge synliggjør seg også her.

Mange av de eldre kvinnelige slitere levde også i en tid uten full barnehagedekning.Og, har stått for en stor del av det ulønnede omsorgsarbeidet som er utført her til lands.

Pensjonsoppgjøret er også et stort likestillingsslag. Drøyt sytti prosent av ansatte i offentlig sektor er kvinner. Av disse er det svært mange lavtlønte, for eksempel hjelpepleiere, assistenter og renholder. Svekkes offentlig tjenestepensjon, er kvinner den store tapergruppa.

Likestilling i revers med andre ord.

Statistisk sentralbyrå har regnet på hvordan pensjonsreformen påvirker likestilling. De fant at kvinners pensjon i andel av menns vil krympes: Fra 90,3 prosent i dagens system til 86,6 i 2050, med pensjonsreformen (SSB-rapport 11/2007)

MENNESKER SOM MOTTAR ARBEIDSAVKLARINGSPENGER;

Per I dag har 166 638 mennesker som mottar Arbeidsavklaringspenger.

AAP beskattes som lønnsinntekt. Det er også et tankekors, at denne ordningen som ble innført 1.mars 2010, og som generelt skal ha en varighet på fire år, i 2014 tar slutt for ca. 70.000 mennesker. Arbeidsminister Annikken Huitfeldt har ikke kunnet redegjort ovenfor verken Stortinget sin spørretime, eller ovenfor media hvor det vil gå med disse menneskene. Mange står i reell fare for å havne over på de kommunale sosialhjelpsbudsjettene.

MENNESKER SOM ER MOTTAKERE AV KVALIFISERINGSPROGRAMMET SIN STØTTE;

Kvalifiseringsprogrammet har rundt 6000-7000 deltakere hvert år. Dette selv om dette skulle være ”Regjeringens viktigste fattigdomstiltak” i følge tidligere Arbeids-og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen (AP.Kvalifiseringsprogrammet som drives av kommunene rundt om, er også på 2G, med andre ord kroner170.490 brutto. For dem som er over 25 år.

For dem som er under 25 år utgjør Kvalifiseringsprogrammet 2/3 del av denne stønaden. Kvalifiseringsprogrammet sine deltakere et barnetillegg, som for 22 dager per måned. Mange kommuner tar ikke hensyn til at brukerne har barn, dette har undersøkelser nylig vist, at Nav bryter loven i de fleste kommuner som er undersøkt.

I denne gruppen finnes nok også en del av de 102.000 barn av fattige foreldre.

Regjeringen har heller ikke villet løfte sosialhjelpsatsene opp på SIFO -nivå.

Resultatene fra kvalifiseringsprogrammet varierer imidlertid sterkt fra fylke til fylke, fra Nav.

ALENEFORSØRGERE SLITER;

Per i dag har vi ca. 20.000 enslige forsørgere som mottar Overgangsstønad.De fleste Aleneforsørgere er også per i dag kvinner. Elendige kår for enslige forsørgere under ei rødgrønn regjering.
Vi vet at mange av de 102.000 barn av fattige foreldre i Norge er barn av enslige forsørgere.

20.000 enslige forsørgere mottok overgangsstønad i 2012.
Et sted mellom 80 og 83 prosent av de ca.131 476 enslige forsørgere ( Per 30. juni 2011) er dessuten kvinner.

De tre største politiske partiene har i løpet av det siste året kommet med forslag som vil fjerne eller ødelegge overgangsstønaden for enslige forsørgere. Går forslagene igjennom, vil det bli vanskeligere for mange å komme tilbake i arbeid og det vil samtidig føre til mer barnefattigdom. Det er per dags dato ca. 20.000 som vil rammes med en gang om overgangstønaden fjernes. Men, kanskje enda flere også på sikt, fordi det er Ca 130.000 aleneforeldre og 190.000 barn i Norge, som vokser opp i en familie med en forsørger.

1. januar 2012 ble det innført et nytt aktivitetskrav til de som mottar overgangsstønad. Aleneforsørgere som har barn på over ett år må være i arbeidsrelatert aktivitet for å motta denne ytelsen. For å gjøre overgangsstønaden mer arbeidsrettet, foreslår regjeringen at varigheten på nye perioder med overgangsstønad begrenses. Dermed vil enslige forsørgere bare ha rett til én stønadsperiode på inntil tre år, mens nye perioder blir begrenset frem til barnet får rett til barnehageplass. Det er viktig å unngå at man kan velge stønad fremfor lønnet arbeid. Derfor skal det ikke lenger være mulig å få overgangsstønad hvis man uten rimelig grunn har sagt opp en jobb like før man ble aleneforsørger.
Endringene vil gjelde for nye tilfeller fra 1. januar 2013. Varighetsbegrensningene får ikke betydning for muligheten for forlenget stønadsperiode for eksempel for å fullføre nødvendig utdanning eller på grunn av særlig tilsynskrevende barn.(Kilde Regjeringen 2012, Endringer i vilkårene for stønader til enslige forsørgere.)

Barnetrygden har blitt holdt nominelt uendret siden 1996, og en kan i dag derfor kjøpe langt mindre varer og tjenester for barnetrygden enn det en kunne i 1996. Gjennomsnittslønna har i samme periode økt med mellom 4,4 og 6,6 prosent hvert år, så de 970 kronene i barnetrygd utgjør i dag en langt mindre del av familiens budsjett enn prisutviklingen viser. 970 kroner i august 1996 tilsvarer 1319 kroner i august 2012.
(Kilde Nrk, nyheter.)
SV har jamvel fremmet forslag om skatt på barnetrygd:
http://www.siste.no/Innenriks/politikk/article5596121.ece

Enslige forsørgere har opplevd en del kutt i overføringene, dette også uten allmennhetens oppmerksomhet.Man har blant annet kuttet i støtten til enslige forsørgere, med -3,5 prosent i statsbudsjettet for 2012.

(Kilde statsbudsjett 2011/Arbeidsdepartementet.)
Tidligere kutt til enslige forsørgere i denne regjeringsperiode; "Regjeringen foreslår å øke inntektsgrensen for rett til maksimalt forskott fra 170 900 kroner per år, til 217 200 kroner. Økningen vil styrke økonomien til forsørgere med lav inntekt og samtidig trygge barnets forsørgelse der den bidragspliktige ikke kan eller vil betale.
Samtidig foreslås det at inntektsgrensen for gebyrfritak for behandling av søknad om fastsettelse og endring av underholdsbidrag, heves til 217 200 kroner, og at
bestemmelsen om begrenset behovsprøving for forskottsmottakere med barn uten oppgitt far mv., oppheves. " (Kilde Regjeringen, pressemelding 2010.)
Regjeringen vil fjerne skatteklasse 2 for å luke ut skattefordelen for enslige forsørgere som blir samboer på nytt. Ordningen erstattes med et nytt, månedlig særfradrag.( (Kilde NTB)
Resultat, enslige forsørgere som gruppe, blir ytterligere mistenkeliggjort, og klientgjort. For det er stor forskjell mellom å ha rett til fradrag på skatten, fordi man har omkostningene i det daglige ved å oppfostre barn alene, og det å måtte dokumentere, søke og kontrolleres gjennom giganten Nav.
Det er likestilling i revers for fremdeles er de fleste enslige forsørgere er fremdeles kvinner. I vårt samfunn forventes alle å være selvforsørgende. Ingen kan forvente at noen forsørger sine særskull barn. Men, egentlig er det også fryktelig diskriminerende ovenfor barn av enslige forsørgere, fordi det gjør kvinnens barn økonomisk avhengig av en som ikke er barnas far. Vi vet at kvinners lønnsnivå gjennomgående ligger lavere enn menn. Noe som påvirker ytelser også fra Nav.

ENSLIGE ALENEBOENDE SLITER;

Nesten 900.000 nordmenn bor alene i Norge.Dette tilsvarer rundt 40 prosent av Norges 2, 2 millioner privathusholdninger.

Aleneboende er husholdningstypen som vokser mest i alle de store byene.

Andel aleneboende i de store byene er 52,9 prosent i Oslo, 44,5 prosent i Trondheim, 44,2 prosent i Bergen og 41,6 prosent i Stavanger.

Øktestrømpriser, kraftig økning i husleieprisene og enorm prisvekst i boligmarkedet har forverret levekårene til den stadig økende gruppen av aleneboende nordmenn.Økonomiske utfordringer for aleneboende:

Boutgiftene for aleneboende økte med 40 prosent fra 1987 til 2004.

Aleneboere har en medianinntekt som er over 100.000 kroner lavere (262.000) enn gjennomsnittshusholdningen i Oslo (377.000).

Gjennomsnittlig kvadratmeterpris på boliger i Norge har mer enn doblet seg de siste ti årene, fra 15.182 kroner til 31.416 kroner.

Gjennomsnittlig månedsleie på leiligheter i Oslo steg med en tredjedel fra 7.661 kroner i 2005 til 11.302 kroner i 2012. (Leiepriser oppgitt på Finn.no)

Stavanger har i dag de høyeste leieprisene med en snittpris på 13.000 i måneden for en toroms. I Oslo, Bergen og Trondheim er utleieprisen på rundt 10.000 kroner i måneden.

Kommunale avgifter har de siste ti årene økt med 60 prosent.

Strømprisene har også gått opp i samme tidsrom.

NRK-lisensen har nesten doblet seg siden 2002, den har økt fra 1775 kroner til 2681 kroner.

(Kilde Interesseorganisasjonen SingelSammens rapport «Storbyen - ikke for aleneboere? - et singelregnskap 2013»)

Det er særlig enslige som sliter etter finanskrisa sitt inntog. Dette skrev SIFO i en pressemelding allerede i 2009. Dette bildet har blitt forsterket siden den gang da.
Enslige er mest risikoutsatt for fattigdom og fare for sosial eksklusjon.
Ser vi på ulike trekk ved husholdningenes økonomi, tyder resultatene på at enslige og enslige forsørgere er mer risikoutsatt enn andre grupper. Sammenliknet med andre husholdstyper er det flere enslige som har hatt merkbar reduksjon i inntekt, og betydelig flere enslige forsørgere som har opplevd merkbar økning i utgifter.

Politikere i Norge har satset stort på barnefamiliene. Pappapermisjon, og barnehageplass har vært den rødgrønne regjerings motto. Før Stortingsvalget i 2005 lovet de rødgrønne ,at de skulle legge fram ei melding i forhold til aleneboende, den er ikke kommet.

ENSLIGE MINDREÅRIGE FLYKTNINGER

Det har vært en økning i antall enslige mindreårige flyktninger som blir bosatt sammenlignet med prognosen som lå til grunn for saldert budsjett. Regjeringen foreslo derfor å øke bevilgningen til særskilt tilskudd for bosetting av enslige mindreårige flyktninger med 43,9 millioner kroner i Statsbudsjettet for 2013.

Fotnote; Statistikken for dem som betviler antall fattige i Norge; Dette er etter denne definisjonen:

Persons at-risk-of-poverty are those living in a household with an equivalised disposable income below the risk-of-poverty threshold, which is set at 60% of the national median equivalised disposable income (after social transfers.)