«I hele landet og i Moskva er alt under kontroll. Alle som forstyrrer tar vi oss av. Alle. Ikke tvil på det.»
Tweeten er fra 2010, av Russlands daværende president Dmitrij Medvedev, den gang med referanse til nasjonalistiske demonstrasjoner. I går ble den retweetet i stor stil i den russiske Twitter-sfæren, denne gang i solidaritet med Aleksej Navalnyj, opposisjonsaktivisten og korrupsjonsjegeren som i går ble dømt til fem års fengsel for svindel.
Om rettsprosessen mot Navalnyj er breddfull av politiske motiver, slik analytiker ved Carnegie Endowment Maria Lipman hevdet overfor Dagsavisen i går, spiller liten rolle. En stemme som representerer et betydelig endringspotensial i Russland er uansett stilnet. Dommen knebler den reelle opposisjonens fremste ansikt til etter neste presidentvalg i 2018.
Som antikorrupsjonsaktivist brukte Navalnyj minimale aksjeposter i flere av Russlands største selskaper til å skaffe informasjon om lugubre økonomiske aktiviteter, og deretter publisere dokumenterte anklager mot noen av Russlands rikeste på bloggen sin. Med en liten, men stadig økende hjelperstab organiserte han flere aktiviteter, som i tillegg til bloggen omfatter nettdatabaser, hvor hvermannsen kan bidra med tips og informasjon om alt fra korrupsjon i offentlig byråkrati til hullete veidekker.
Som om ikke Navalnyj hadde vært plagsom nok har han de siste årene blitt det tydeligste ansiktet i den delen av opposisjonen som aldri har sett innsiden av den russiske statsdumaen. Hans agenda har vært definert mer av motstand mot et system infisert av ugjennomsiktighet og korrupsjon enn konkrete politiske saker. Navalnyj kalte Putins parti, det forente Russland, «Kjeltring- og tjuvpartiet», og slengnavnet er i dag sannsynligvis mer kjent i Russland enn Navalnyj selv.
Navalnyj var en ganske ordinær advokat som ble en uordinær samfunnspersonlighet. Som en av ytterst få uten skapskjeletter fra det turbulente nittitallet ga han, om enn for en stakket stund, inntrykk av at det er mulig for vanlige russere å røre de urørbare - de som i livet ikke merkes av loven, uansett hva de gjør. Gårsdagens dom føyer Navalnyj inn i rekken av profilerte personligheter som de siste årene beleilig har fått tiltaler slengt mot seg etter at de ble for ubehagelige.
Rettssakene og tiltalene mot næringsmagnaten Mikhail Khodorkovskij, opposisjonspolitikerne Sergej Udaltsov og Jevgenij Urlasjov, og et utall mindre kjente aktivister, blir av flere omtalt som altfor beleilige til ikke å være politiske. Særlig morbid er forrige ukes posthume domfellelse av advokaten og korrupsjonsjegeren Sergej Magnitskij. Dette er heller ikke de eneste som dømmes i Russland. Frifinnelsesraten har de siste årene ligget på under én prosent. Å være noen i Russland, utenfor rammene av Putins maktvertikal, er risikabelt.
Putin har, siden han kom til makten, uttrykt stadige intensjoner om å gjøre Russland til et land med høy levestandard, teknologisk utvikling, et utdanningssystem i verdensklasse og et godt næringsmiljø. I dag ligger Russland på 120. plass på Verdensbankens liste over land det er lettest å drive næring i. Putin vil ha Russland på 20. plass innen 2018. I mellomtiden ligger investeringsnivået lavere enn i de fleste utviklingsland, russiske selskapers aksjer er kronisk underpriset og landet sliter med lav tillit hos både russiske og utenlandske investorer. Netto kapitalflukt svinger mellom 3 og 4,5 prosent av BNP. Og det er ikke bare penger som reiser fra landet: Ifølge meningsmålinger ønsker hver femte russer å gjøre det samme.
Dette er knapt tilfeldig. Et ukorrupt rettssystem man kan ha tillit til, en noenlunde fri presse og en synlig og reell opposisjon er alle fundamentale utgangspunkt for en sunn økonomi som utnytter landets ressurser til det fulle - deriblant mennesker. På Transparency Internationals korrupsjonsindeks ligger Russland på en 133. plass, og ifølge uavhengige undersøkelser fortæres opp mot 25 prosent av BNP av korrupsjon. Alt henger sammen her i verden.
En av Russlands fremste økonomer, Sergej Guriev - som tilfeldigvis befinner seg i bare delvis selvpålagt eksil som gjesteprofessor ved Sciences Po-universitetet i Paris - har skrevet om «Navalnyj-effekten» som en potensiell endringskatalysator i Russland. Navalnyj demonstrerer, ifølge Guriev, at korrupsjon ikke bare er «dårlig», men at det som samfunnsøkonomisk fenomen koster hver enkelt russer dyrt.
«Greit. Ikke savn meg. Og viktigst, ikke vær uvirksomme. Padda hopper ikke ned fra oljerøret av seg selv,» tvitret Navalnyj etter gårsdagens kjennelse, i en referanse til president Putin. Navalnyj har bygd opp et effektivt apparat av motiverte medhjelpere, Man kan håpe at «Navalnyj-effekten» lever videre, selv om mannen selv er bak lås og slå.