Innlegget er skrevet sammen med Theo Koritzinsky, lærerutdanner ved Seniorsenteret, HiOA.
I partiprogrammene vil alle skape «gode» barnehager. I behandlingen av regjeringens stortingsmelding «Framtidens barnehage», har et bredt flertall i Stortinget vært generelt enige om barnehagens mål, innhold, styring og de ansattes kompetanse.
Men kan retorikken tilsløre forskjeller mellom partiene? Viktige skillelinjer finnes, særlig mellom SV/Ap og Høyre/Frp. De siste to vil ikke bruke tilstrekkelige virkemidler for å sikre mange nok og kompetente nok fagfolk i barnehagene. Derimot er de rede til å privatisere og kommersialisere mange barnehager uten tilstrekkelig utbyttebegrensning for eierne. Dermed vil de i altfor liten grad tilføre barnehagene de faglige og økonomiske ressursene som er helt nødvendige for å heve kvaliteten. Da har vi ikke spekulert i hvordan Høyres løfter om skattelette på 25 milliarder og Frps på 100 milliarder vil kunne svekke budsjettene til å styrke kvalitet i barnehagene.
Under den rødgrønne regjeringen har vi sett en rekordvekst i antall barnehageplasser. Veksten, lovfestet rett til barnehageplass og makspris for foreldrebetaling, 2.330 per mnd., er blant tiltakene som gjør at 290.000 barn (over 90 prosent) går i barnehage. Barnehagene påvirker foreldres yrkesdeltakelse, likestilling mellom kjønnene og innvandreres sosiale og økonomiske integrering i samfunnet.
For barna selv betyr barnehagen viktig sosial og kulturell sosialisering og forberedelse til senere skolegang. Nettopp fordi barnehagens kvalitet angår så mange, er det påfallende hvor lite enkelte partiprogrammer sier om barnehagenes innhold - og om nødvendige økonomiske, lovmessige og pedagogiske virkemidler for å styrke dette innholdet. SV og Ap har langt mer ambisiøse, fyldige og konkrete programmer her enn H og særlig Frp. Det eneste Frp har programfestet om innhold, bortsett fra at barnehagene skal være «gode», er at de skal drive med «lese- og skriveopplæring». Her er «førskole»-ensidigheten tydelig - uten bredere vekt på barndommens egenverdi og sammenhengene mellom omsorg, lek, læring og danning.
Under halvparten av barnehagene er offentlige. De fire største kommersielle aktørene eier til sammen over 300 barnehager. Slike eiere får store overskudd fra et velferdsgode finansiert av offentlige midler og foreldrebetaling. Telemarksforsknings rapport «Gullgraving i sandkassa?» påviste at det dreier seg om 300 millioner årlig.
Ap og SV har sett seg lei på «kreativ» bokføring der penger flyttes mellom nærstående bedrifter og samme eiere ved f.eks. å ta unaturlig høy husleie - slik vi også har sett eksempler på hos private skoleeiere. Høyre, derimot, vil at investorer fortsatt skal kunne ta ut fortjeneste av overskudd fra barnehagedrift. Men dette kunne vært brukt til å styrke barnehagenes kvalitet. Regjeringen har innført forsiktige begrensninger i private barnehageeieres utbytte, for forsiktige etter manges mening. Nå vil Ap og SV stramme inn. Men Frp og Høyre vil gå motsatt vei. Dermed blir det mindre penger til kvalifisert personale, utstyr, m.m. - altså til tiltak som kan styrke kvaliteten i barnehagene.
Sammenhengen mellom barnehagekvalitet og personalets kompetanse er slått fast blant annet i OECDs «Starting Strong». Regjeringen foreslår å lovfeste en bemanningsnorm på én voksen per tre småbarn-plasser og én voksen per seks storbarn-plasser innen 2020. Høyre støtter forslaget. Slik støtte i ord er gratis. Men får de råd til å innføre det? Frp går mot det. Hvem vil få gjennomslag i en mulig blå-blå regjering?
Årets tall fra Samordna opptak viser 18 prosent nedgang i søkning til barnehagelærerutdanningene. Kan nedgangen forklares med ungdoms kunnskap om ressursmangel i barnehagene? 4.000 er ansatt på dispensasjon fra utdanningskravet til pedagogisk leder og styrer. Alle partier understreker at personalet er det viktigste for å styrke kvaliteten i barnehagene. Da er det påfallende hvor lite konkrete Høyre og Frp er i å programfeste virkemidler for å sikre rekruttering. Dermed står de selvsagt friere til å holde fast ved den rause retorikken - uten å gjøre noe med realitetene. Valget vil vise om de får flertall til det.