I en lang e-postutveksling mellom fire venner, alle utlendinger bosatt i USA, dukker ordene angrep, Kina, Saudi-Arabia, hemmelig og jihad opp. Det var en spøk, men har ganske sikkert blitt registrert av USAs overvåkingsmyndigheter, National Security Agency (NSA). Det får neppe konsekvenser for noen av oss, to fra Norge, en fra Singapore og en argentinsk journalist. Men det kan føre til at amerikansk etterretning registrerer de til sammen flere tusen kontaktene i våre gmail-kontoer. Kanskje følger de opp andre og tredje ledds kontakter. Kanskje gjør de ingen ting. Det er umulig å vite.
Det er fortsatt uklart hvordan og til hvilken grad amerikansk etterretning overvåker oss. Det vi vet, er at de samler inn enorme mengder dataopplysninger i USA og over hele verden. Og at de, ifølge Barack Obama, overvåker utlendinger i langt større grad enn amerikanske statsborgere. Insisteringen på at dette handler mer om utlendinger enn amerikanere, fungerer beroligende i USA, men har naturlig nok hatt motsatt effekt på alle andre. Kanskje med unntak av Pål Lønseth, Arbeiderpartiets statssekretær i justisdepartementet.
Lønseth ser ingen problemer med at USA kan overvåke nordmenn på en måte som kan stride mot USAs grunnlov hvis det hadde vært snakk om landets egne statsborgere. I et intervju med NRK sier Lønseth at han har vært i kontakt med amerikanske myndigheter. Han er beroliget av svarene og mener alle land har en legitim grunn til å beskytte seg selv og sine borgere.
- Det vil alltid bli en avveining mot individets personvern, sier Lønseth.
Det er klart. Men så lenge debatten om personvern og sikkerhet baserer seg på hemmeligstemplet materiale, løgner og hemmelighold, er den ikke mye verdt. I tillegg tyder mye på at den omstridte dataovervåkingen etter alt å dømme er svært lite effektiv.
Den norske regjeringens blinde tro på USAs forsikringer står i skarp kontrast til hva EU-kommissær Viviane Reding skriver i en kronikk i svenske Aftonbladet denne uka. Hun kaller overvåkingen av europeere for en skandale og mener også at EU trenger strengere personvernregler enn i dag. EU-kommissærens høylytte skepsis minner mer om regjeringspartiet SV enn EU-tilhengerne i Arbeiderpartiet. Stortingsrepresentant for SV, Snorre Valen, sier Norge har liten grunn til å stole på amerikanerne. Han vil heller tilby politisk asyl til Edward Snowden, mannen som avslørte store deler av den omstridte overvåkingen og som nå er på flukt fra amerikanske myndigheter. Forfatteren Anne B. Ragde reagerer også, og sier Snowden kan flytte inn på gjesterommet, om han skulle komme til Norge.
Kanskje er Valen, Ragde, Reding og andre skeptikere i Europa ikke fullt så vant til overvåking som amerikanske politikere, statsborgere og deler av Arbeiderpartiet. Som så mye annet, er overvåking en tilvenningssak. I USA synes omtrent halvparten av de spurte, avhengig av ordlyden på spørsmålene, at det er helt greit at amerikansk etterretning og deres enorme nett av underleverandører har tilgang til private telefonsamtaler og e-poster.
En kan bli vant til så mangt. Da den omstridte Patriot Act ble introdusert i 2001, reagerte mange amerikanere på invaderingen av privatlivets fred. At myndighetene skulle kunne vite hvilke bøker en lånte på biblioteket ble ikke tatt godt imot. Men terrorfrykten overskygget det meste høsten 2001 og vinteren etter. I løpet av det siste tiåret har USAs overvåkingsindustri vokst seg stor og uoversiktlig. Enorme kontrakter er gitt til private selskaper, som Edward Snowdens arbeidsgiver, Booz Allen Hamilton. I 2005 avslørte The New York Times at Bush-administrasjonen hadde brutt loven da de tillot overvåking av telefonsamtaler uten rettslig kjennelse. Like etter avslørte USA Today at millioner av vanlige amerikanere ble overvåket. Det ble en høring, mediene raste, men flertallet av amerikanere syntes det var helt ok. Det synes de også i dag, tolv år etter terrorangrepene. Retten til privatliv har en ganske annen klang når Kongressen diskuterer bakgrunnssjekker for amerikanere som vil kjøpe våpen. Da steiler kongressmedlemmer på begge sider. Å få kjøpe våpen i fred omtales som en grunnlovsbeskyttet rett.
Framtida til Edward Snowden, 30-åringen som avslørte deler av den omstridte overvåkingen, er høyst usikker. Han har gjemt seg på en flyplass i Moskva i flere dager, har ikke lenger gyldig pass og de færreste stater tør hjelpe en høyprofilert ettersøkt på flukt fra amerikanske myndigheter. Om Edward Snowden bør få politisk asyl eller ikke, er en viktig debatt. Men den dramatiske flukten og det høye diplomatiske spenningene om Snowdens skjebne skygger for selve saken: At amerikanske myndigheter utvider graden av overvåking av både egne innbyggere, europeere og nordmenn så godt som uten debatt.