Innlegget er skrevet sammen med Per-Erik Schulze, fagrådgiver i Naturvernforbundet.
Torsdag 20. juni hevdet miljødirektør Tore Killingland i Norsk olje og gass at Dagsavisens leder 18. juni «hverken har rot i virkeligheten eller kan dokumenteres». Dagen før hadde samme bransjeforening utspillet «Usaklig fra Naturvernforbundet», etter vår offentliggjøring av luftfoto som viser kilometerlange oljestriper rundt en rekke norske oljerigger. Dette enøyde forsvaret av egen fortreffelighet er dristig, og kan være farlig. La oss høre om vi kan få noen saklige svar fra Norsk olje og gass på disse dokumentert skadelige effektene:
Norsk olje og gass har selv regnet ut for oss de siste dagene at ti liter olje kan gi en synlig oljefilm på sjøen som er hundre meter bred og én kilometer lang. Dette betyr vel også at oljeriggen Draugen sitt utslipp av 600 liter olje om dagen strekker seg 60 kilometer på flat sjø? Og at 1,5 millioner liter olje som slippes ut årlig i en suppe med tjærestoffer, hormonhermende stoffer og organiske syrer berører et stort sjøareal? Kan Norsk olje og gass virkelig garantere at ingen sjøfugl eller andre sjødyr tar skade eller vil gjøre det ved slike utslipp for eksempel i Lofoten?
Fisk og sjøpattedyr har følsomme ører, de hører langt bedre under vann enn mennesker, og bruker det både til navigasjon og kommunikasjon. Mye støy forstyrrer og stresser. Fisk i store havområder blir skremt av mange tusen smell hver gang et seismikkskip er ute. Vitenskapelige forsøk med fisk utsatt for oljeseismikk på 500 meters avstand har vist at hørselsorganene rives i stykker. Ledende internasjonale forskere tror Nordsjøens høye seismikkmengder har gitt permanente hørselskader både på sjøpattedyr og fisk. Kan Norsk olje og gass forklare hvorfor de ikke forsker på dette, eller konsekvensutreder før seismikkbruk?
Petroleumsindustri innebærer stor risiko for brann og eksplosjon. Man har tydd til ekstreme beredskapsmidler: et brannskum med en fluororganisk miljøgiftsuppe som brytes ned like dårlig som atomavfall. Oljeplattformene har brannskumutslipp både ved øvelser, uhell og branntilløpshendelser. Miljøgiftmengdene kan måles i tonn. Når stoffet havner i sjøen, vet vi at mengdene som kan gjøre uopprettelig skade måles i mikro- og nanogram. Prøver som er tatt av småhvalen nise og sjøfugl fra norske havområder inneholder så mye av disse brannskumgiftstoffene at forskerne regner med skader. Kan Norsk olje og gass gi en utslippshistorikk for farlige kjemikalier (såkalt svarte og røde) der dette brannskummet inkluderes? Hva slags effekter har de undersøkt av disse utslippene?