Når Nasjonal Transportplan (NTP) debatteres i Stortinget i dag foregår debatten over hodet på mange. I valgkampen bør politikerne snakke til velgerne om hvordan de vil løse folks hverdagsutfordringer, det er det som teller for våre medlemmer.
I debatten rundt NTP er temaene finansiering, planleggingstid, vedlikeholdsetterslep og annet. I tillegg kommer det sedvanlige spørsmålet om hvilke partier som har skylden for elendigheten. Temaene er viktige nok, men hverdagen for NAFs drøyt 500 000 medlemmer og andre trafikanter er den samme i morgen.
To og en halv million hverdagsreiser
Hver eneste dag reiser mer enn to og en halv million nordmenn til og fra jobb, innom barnehage, skole, butikken, fotballtreningen og korpsøvelsen. Hverdagsreisen skal koste oss minst mulig. Ikke bare i kroner og øre, men også minst mulig tid og bekymring. Vi skal rekke å få i barna middag før korøvelse og trening. Rekke å handle mat og bursdagsgaver. Rekke kveldsmøter og andre forpliktelser. Togforsinkelser og bilkø gir stress og dårligere livskvalitet. Smidige hverdagsreiser er ikke bare viktig for enkeltmennesket, men også for samfunnet som er tjent med minst mulig kø, forurensing og ulykker
Formidable utfordringer
Derfor er det underlig at ikke våre sentrale politikere er mer opptatt av det som er viktig for folk. Politikerne må slutte å krangle om finansieringsløsninger og offentlig eller privat. Det er jo veien og banen som er poenget, og ikke hvem som bygger den. Nasjonen står foran store utfordringer i årene som kommer. Storbyene er i kraftig vekst, noe som allerede nå skaper problemer for folks hverdagsreiser. En beregning NAF har gjort viser at det fra 2023 vil være permanent rushtid på hovedårene inn til Oslo hvis ikke noe gjøres. Vi vet også at andre pressområder som Stavanger, Bergen og Trondheim vil få store problemer på grunn av den stadig økende befolkningen.
For Østlandets del er InterCity-tog bærebjelken i fremtidens transportsystem. I NTP går man inn for en utbygging av dobbeltspor i deler av området der det er behov, men NTP forplikter ikke. Det samme gjelder også storprosjektet langs Vestlands-kysten, nemlig fergefri E39. Alle prosjekter i transportplanen er avhengig av pengebevilgninger i mange år fremover. Det følger ikke automatisk penger med, og derfor når vi ikke nødvendigvis målet.
I storbyene er det behov for mer enn bare togutbygging. En del av trafikkøkningen skal tas med sykkel og gåing. Det er bra. Men det er begrenset hvor mange som kan basere hverdagsreisen på det året rundt. Her trenger vi visjoner og samfunnsplanleggere som tør å ta de løft som må gjøres.
Flere innfartsparkeringer vil lette hverdagsreisen
NAF har laget en modell for innfartsparkeringer som skiller seg fra den vi kjenner i Norge. Dagens eksisterende innfartsparkeringer ligger ved kollektivknutepunkter og er egentlig parkeringsplasser for de som allerede har tatt valget om å reise kollektivt. NAFs løsning skal lede flere til å reise kollektivt, også på impuls og ut fra trafikkbildet. I erkjennelsen av at bilen er det mest praktiske transportmidlet når man skal bringe barn, mener vi at kombinasjonen bil og kollektivt vil kunne være en god løsning for mange. Derfor må det bygges innfartsparkeringer langs hovedårene inn til byene. Fra disse skal det gå busser i kollektivfelt inn til sentrum. Vi har laget forslag til informasjonsskilt langs hovedveien som viser sanntidsinformasjon for reise med bil og buss. Dette vil få mange til å svinge av veien, parkere bilen og gå over på bussen.
Vedlikehold viktigst
I distriktene er utfordringene andre enn i byområdene. Ikke overraskende viser NAFs undersøkelse at veivedlikehold er det som teller mest for som bor der kollektiv ikke er noe alternativ. Dårlige veier gir dårlig fremkommelighet og økte vedlikeholdskostnader på bilen. Den beste løsningen i mer spredte boområder er rett og slett å gi folk gode, sikre veier.
I valgkampen for trafikantene
NAF kommer i valgkampen til å mase mye om hverdagsreisen. Vår oppgave er å sikre at norske trafikanter blir hørt og derfor vil utfordre politikerne uavhengig av partifarge. Hverdagsutfordringene med tidsklemme og uforutsigbare reiser må tas på alvor, dette er noe av det viktigste i samferdselspolitikken.