Psykologen B.F.Skinner foreslo en gang å erstatte lønnsskatt med et lotteri. Barn skulle kondisjoneres til spillegalskap i løpet av skolelivet. Middelet skulle være ukentlige lotteri med meget gode vinnersjanser og stor fest ved trekningene i beste skoletid og sendetid. Vinnerne skulle feires som helter og ”vinnerlykken”, det vil her si vinnernes følelse av velvære, skulle stimuleres med alle mulige midler. Når alle på denne måten var blitt spillegale, skulle de utsettes for et statlig lotteri som skulle erstatte lønnsskatt.
Skinner mente nok ikke sitt forslag helt alvorlig. Men Staten ser likevel ut til å ha startet innføringen av et liknende systemet. Riktignok mangler Norsk Tipping Skinners skoledel, men innsatsen for å indusere spillegalskap er gjort sterk på voksentrinnet. Reklamen for pengespill er omfattende. Trekningene skjer gjerne i beste TV-tid og nå også med kjendiser som utropere og innsmigrende lotteriverter.
Viljen til å engasjere seg i alle former for gevinstspill er styrt av tro på å ha vinnerlykke, her i betydningen "flaks". Slik tro, nemlig tro på makter og årsakssammenhenger som faller utenfor vitenskapens lover og som ikke har noen fornuftig, «rasjonell» begrunnelse, kalles overtro.Overtro har vært en faktor i Norge side Odin og Tor. Men mens gudehov og kirkesystem er blitt styrt av sterke og strenge menn, har overtroen som holder liv i Norsk Tipping fått en tidsriktig sosial form, med haller for praktisering over alt og med lotteri tilpasset enhver pengepung. Veddeløpsbanene for de ca 5000 hestene under Norsk Rikstoto ligger ikke like tett, men de som finnes er også folkelige og stiller ingen andre krav enn en viss pengeinnsats.
Statens tilnærming til et annet objekt som kan misbrukes av såkalte ”svake sjeler” – alkohol – har fått en kledelig løsning i Vinmonopolet. Her gir de alkoholpolitiske hensyn, for eksempel profylakse av fylleslagsmål og skrumplever, klar føring i retning mot reklameforbud og høye avgifter.
Når en ser på substansen i spillvesenet, ser en hvor mye enklere spillefeltet er enn de andre formene for ”opium for folket”. Her er ingen overdosedødsfall eller røykelunger og intet behov for generelt forbud.
Den overtrosbaserte forventningsprosessen i forbindelse med spill er neste fri for skrikende skadevirkninger. Spillpolitikk er et område i krysningen mellom sosiale spilleregler, Hans Olav Fekjærs advarsler (”Spillegalskap – den nye landeplage”) og ønsket om mest mulig spilling. ”Snille spill” og gode formål gjør denne underlige overtrosdyrkelsen lekker for alle politikere, uansett farge. Og skulle det dukke opp noen Bjarte-tilfeller, hjelper det å skylde på utenlandske spillselskap og plassere et diskret ”Spiller du for mye?” på nettstedet, med henvisning til en offentlig hjelpetjeneste.
Mitt forsøk på en neuropsykologisk tilnærming til spørsmålet om spillegalskap går slik: Menneskene utviklet gjennom evolusjon et gen for optimisme, eller tro på flaks eller mirakler. Av to jegere med samme jaktferdighet, fikk optimisten mest bytte og overlevde. Dette gjentar seg – tror jeg - i alle livets spill der ferdigheten har en viss betydning for resultatet. Dette er tilfelle ved et pokerbord og på en travbane.
I tidlige tider holdt ferdigheten optimismen i sjakk. Overoptimisme eller ”spillegalskap”, førte til døden. I våre dagers sosialsamfunn får slike naturgitte positive forestillinger relativt fri flyt, også ved ferdighetsspill og i hvert fall ved rene pengespill. Jeg våger å påstå at dette har ført og fortsetter å føre til at mange nordmenn spiller over evne. Alle Bjarte-tillfeller er ikke så høyt profilerte at de kommer i avisene.
Jeg er klar over at de finnes en rekke mindre materialistiske grunner enn ønske om gevinst til engasjementet i bingohaller, hos Norsk Tipping, på veddeløpsbaner og foran dataskjermen. Det kan være kjedsomhet, sosiale grunner, ønske om oppmerksomhet og ”sensation seeking”, men jeg skal la dette ligge. Jeg tror det er ønsket om å vinne penger, å bli rik, som driver det meste.
I et rent lykkespill, der kunnskap eller ferdighet et uten betydning, er altså optimisme eller tro på flaks farlig. Den som ikke forstår at tro på flaks eller optimisme bare er en tanke eller illusjon i egen hjerne, vil heller ikke godta at LOTTO og liknende spill er tapsprosjekt. Selvsagt ikke for de få tilfeldig utvalgte som vinner en stor premie, men for alle andre. Og hvem som vinner styres ved lotteri ikke av noen verdalsk vinnerlykke eller annen oversanselig makt, men av pinlig nøyaktig justerte ”tilfeldighetsmaskiner” .
Jeg har altså kalt troen på flaks, forestillingen om at det skjer mirakler i spill og generelle tanker om at det finnes en ukjent makt som gjør ting godt eller vondt for enkeltpersoner eller spesielle grupper, for overtro. Den mest kjente form for overtro er vel den som er knyttet til forestilling om et sted hvor noen mennesker samles etter døden.
Det er etter min mening feilprioritering at vi i dette landet, med mange uløste oppgaver, holder 375 personer utenfor norsk verdiskaping bare på Hamar og holder liv i oppunder ti tusen veddeløpshester. For ”verdiskaping” kan denne spesielle formen for pengeflytting ikke kalles.
Jeg er klar over at Lotteritilsynet agerer argusøyne mot spillebransjen. Men det skal bare ”ta vare på verdier” og hindre svindel og misbruk på arrangørnivå. Spillpolitikken fra Stortinget og Lotteritilsynet har ikke hindret at lotteriomsetning i Norge har svulmet til verdenstoppen. Nordmenn drar til Irland for å arrangere NM i poker og spillimporten over Internett er på veg oppover. Idretts-Norge fryder seg naturligvis og koster på seg ny smøretrailer.
Mine innvendinger mot oppsvulmingen av pengespillsektoren har fire punkter:
1 Feil ressursallokering med redusert total verdiskaping
2 Uheldig fokusering på materialistisk tenkning
3 Tragedier på grunn av patologisk spillegalskap
4 Usosial belastning av ”spillebasillen”
Jeg forstår at enkelte synes at det er usømmelig å angripe det store omfanget av denne folkesporten, som skjer i ly av aktverdige formål. Men jeg vil likevel komme med to forslag:
1. Forby all reklame for utenlandske pengespill og eksport av penger til slike. Dersom vi skal opprettholde solidariteten og fellesskapsånden må det settes grenser for liberalismen.
2. Opprett et utvalg for å utrede etikken og økonomien bak pengespill, veddeløp og andre former for innsatsbaserte konkurranser og vurdere omfanget av Norsk Tipping og Norsk Rikstoto i en samfunnsøkonomisk sammenheng.
Kjøp norsk!