JA, VI KAN!

Vi bedriver et vanvittig eksperiment med vår eneste klode, påpekes det i rapporten. Dette har ført til krisene vi nå står ovenfor; sammenbrudd av sosiale strukturer samt økonomisk- og klimatisk kollaps. Landegrenser betyr lite når det handler om snuoperasjoner verden vil ha vondt for å samle seg om og langt mindre kan forventes å prioritere. Skal vi overleve som menneskehet må vi satse på produksjon og solidarisk fordeling av fornybar energi og næringsrik mat, av vann, av velferd som helse og utdanning, eller kan hende er danning å foretrekke framfor opphøyet tro på teori. Vi må avvikle forurensende og utarmende forbruk. Ikke mer utnytting, misbruk og utsuging. Jeg har hørt alt før.

Økonomisk vekst er "kannibalistisk av natur" fordi den "tærer på både natur og samfunn, slår Wolfgang Sachs fast i rapporten. Vi må ivareta framtidige forhold som er til å leve med og i og tenke hjul som går rundt i stedet for akser som skjærer ut i svarteste kosmos. Skusler vi bort muligheten for overlevelse vil det si selvmord. Vil en intelligent art rive livsgrunnlaget bort under egne føtter? Spørsmålet som stilles er høyst relevant, siden det i vår tid testes ut hvor mye våre sårbare økosystemer kan tåle. Frels oss i tilfelle fra intellektuell idioti og la oss heller hjertevaskes.

Kapitalisme er, kan hende, ikke helt ubrukelig som ide, men ideen må forvaltes og reguleres stramt etter etiske prinsipper. Uten slik kontroll tar, som vi har fått og får demonstrert, grådighet og egoisme overhånd. Over tid har verden vært utsatt for sansebedrag. Realitetssynet forsvant i illusjonen om grenseløs vekst og forbruk utover hva som er mulig. Den som er blind, og i tillegg har fortapt seg i vanvidd, vil før eller siden kollidere med virkelighetens vegger. I første runde har noen få innkassert uhørt fortjeneste på manges bekostning. Hva skjer i omgang nummer to? Mulighetene er mange, men de fleste virker lite hyggelige.

"Føre var prinsippet" oppsto i Tyskland på 70-tallet. Å etterleve dette betyr å vente til vi er sikre innen vi setter i gang virksomhet som kan belaste samfunn og miljø. Dette prinsippet er nedfelt i flere traktater. Norge har forpliktet seg til å unngå mulige framtidige farer, uten at politikerne våre tar hensyn til forpliktelsen. Prinsippet er dermed en bløff på papir. Gjentatte klimakonferanser og traktater havner i humbugskuffen. Det politiske systemet vi har i dag duger ikke så lenge det opprettholder og iverksetter nye risikoprosjekter. Prinsippet sier at vi skal la være, med eller uten sikre vitenskapelige bevis, men vi fortsetter ufortrødent med alt vi vet vi ikke må.

"CO2 er en kjempebløff," sto det i en mail jeg mottok i vår. De

rødgrønne vant valget ved å spille på klimafrykt, hevder avsenderen. Målinger gjort på begynnelsen av 1800-tallet viser 485 ppm leste jeg videre. 350 regnes som ei kritisk grense. I februar viste målingene 396,80 ppm. Klimaet utsettes for naturlige svingninger, skrev skeptikeren, og det siste er jo sant. Men eksos er en giftgass, som blant annet benyttes til å begå selvmord. Vi kan ikke slippe ut hva som helst i atmosfæren. Vi kan ikke behandle hav og himmel som vi vil, og heller ikke jorda, som fortsatt bærer oss. Ingen vet hvordan eksperimentet ender. Det burde avsluttes straks. Imens spekuleres og diskuteres det og problemene vokser.

Det finnes grønn økonomi som inkluderer livets miljømessige og sosiale sider. Det finnes veier ut av armod, men liten vilje til å velge slike veier. Det er mulig å bremse energiforbruket inntil vi har utviklet metoder som ikke er til belastning. Det er nok mat i verden til å fø på flere enn i dag. Kloden har gode gaver som ikke må forbeholdes en utvalgt elite. Vi lever i et demokrati. En slik styreform

krever mennesker som er villige til å bidra samt ofre eller yte noe med tanke på fellesskapets beste, som det heter i rapporten.

Politikere tjener så mange interesser at det viktigste synes å komme i bakre rekke. Nødvendig endring skjer derfor ikke slik Norge, eller verden for øvrig, føres an. Så hvem skal styre skuta, som er vår? Det lønner seg alltid å legge om kursen før man kjører på et skjær. Jo større skute, jo større forlis. Kunnskap om sammenheng, helhetlig oversikt, livsvisdom, lange tankelinjer samt helt andre verdier enn de som dominerer i dag, er helt nødvendige ingredienser i en dugelig kur .

Årets Worldwatchrapport konkluderer med at vi kan. I utopien? I teorien? Makter vi å bringe forståelse inn i handling.?Vi har alt som skal til; løsninger, ressurser og viten, og jeg er villig, men er vi mange nok som vil? Og hva gjør vi når det politiske system svikter?