I håp om å sette i gang en slik diskusjon har jeg tillatt meg å føre opp en del forhold jeg antar kan bidra til å forklare hvorfor amerikanere er mer israelvennlige enn europeere:
1) I USA finnes det mange jøder og en kraftig jødisk lobby som samarbeider med en kristenkonservativ lobby om å forsvare Israel. Knapt noen amerikanske politikere tør å gå imot disse miljøene. Resultatet er at den amerikanske Kongressen en rekke ganger tilnærmet enstemmig har vedtatt resolusjoner som er mer israelvennlige enn de israelske politikere selv vedtar. I Europa finnes det få jøder (de ble drept av nazistene eller utvandret til Israel etter annen verdenskrig) og ingen slike mektige jødiske lobbyer.
2) Amerikanere er langt mer religiøse enn europeere. For mange amerikanere virker det rimelig at Palestina tilhører jødene fordi det i Bibelen står at Gud gav Israel til denne folkegruppen. For de fleste europeere virker denne type argumentasjon absurd.
3) Europeere er bedre utdannet og mer informert om det som skjer i verden enn amerikanere. For eksempel vet ganske mange europeere at en okkupasjonsmakt ikke har lov til å bosette egne innbyggere på okkupert territorium, og at de israelske bosettingene på den okkuperte Vestbredden derfor er ulovlige. Svært få amerikanere vet dette, og de som vet det, tør med få unntak ikke å snakke høyt om det.
4) Som etterkommere av folk som en gang befant seg i fort og vognborger beleiret av blodtørstige indianere, er det lett for amerikanere å kjenne seg igjen i dagens israelere som jo befinner seg i et slags fort omgitt av en fiendtlig arabisk omverden. Denne villvest-arven har ikke vi europeere. Derimot er det grunn til å tro at presset i form av ikke-vestlig innvandring og diverse konflikter med den muslimske verden, herunder egne innvandrere, vil gjøre at mange europeere i årene fremover vil få en følelse av at de selv er utsatt for en form for beleiring fra en fiendtlig, muslimsk omverden. Dette vil trolig gjøre at mange europeere vil få større sympati med israelernes situasjon. Jevnfør hvordan personer som er kritiske til ikke-vestlig innvandring, ofte skriver sterkt pro-israelske innlegg i debattfora som dette.
5) Europa befinner seg i en langt mer utsatt posisjon i forhold til Midtøsten og den muslimske verden enn USA. Mange europeiske land er langt mer avhengige av import av olje og gass fra Midtøsten enn USA. Dessuten er myndighetene i diverse vesteuropeiske land redd for å provosere sine ikke ubetydelige muslimske og arabiske befolkningselementer, blant annet for å unngå terror. Resultatet er at USA på en demonstrativ måte kan komme til å opptre til støtte for Israel, for eksempel ved å flytte sin ambassade fra Tel Aviv til Jerusalem, mens det er utenkelig at et europeisk land skulle gjøre noe slikt.
Listen kunne sikkert ha vært utvidet. Arven etter den kalde krigen der USA støttet Israel og Sovjet araberstatene, kan være med på å forklare amerikanernes israelvennlighet. Båndene gamle kolonimakter som England og Frankrike har til diverse stater i Midtøsten kan trolig forklare at de i diverse sammenhenger støtter araberstatene i konflikten med Israel. Økonomiske interesser virker opplagt inn på hvordan både USA og de europeiske statene opptrer i Midtøsten – og på hvordan amerikanere og europeere oppfatter denne delen av verden. Det forhold at de fleste europeiske folk, til forskjell fra amerikanerne, har opplevd okkupasjon kan gjøre at de har lettere for å identifisere seg med et okkupert folk som palestinerne.
Hva med fremtiden? Alt tyder på at palestinakonflikten vil forbli uløst og forpeste både Midtøsten og resten av verden. Ved å opprette egne bosettinger på den okkuperte Vestbredden har Israel i praksis umuliggjort en tostatsløsning (Israel og Palestina). Israel vil neppe oppnå fred med sine arabiske naboer, og landet vil måtte ta i bruk stadig hardere midler for å holde den okkuperte arabiske befolkningen under kontroll. All verdens islamister vil bruke eksistensen av Israel og den brutale behandlingen av palestinerne som et bevis på at Vesten forsøker å knuse den islamske verden. Trolig vil vi komme til å oppleve terror på europeisk jord med tilknytning til konfliktene i Midtøsten.
I en slik situasjon vil regjeringene i de fleste europeiske land og de fleste europeere trolig ta avstand fra Israel som en kilde til evige problemer og en trussel mot verdensfreden de helst så at sank i havet. At de fleste europeiske land ikke for lengst har brutt med Israel skyldes trolig at de ikke ønsker en konflikt med USA som opptrer som Israels beskytter. Samtidig er det, som tidligere nevnt, grunn til å tro at presset mot Europa i form av ikke-vestlig innvandring vil gjøre at en betydelig andel europeere vil begynne å sympatisere med Israel. Trolig vil vi havne i en situasjon der myndighetene og flertallet av befolkningen i de fleste europeiske land er anti-israelske, mens en høyrepopulistisk opposisjon er pro-israelsk.
Hva som vil skje med USAs forhold til Israel er mer vanskelig å si. Både amerikanske politikere og amerikanere flest er veldig pro-israelske. Samtidig utgjør koblingen til Israel en opplagt belastning for USA i den globale kampen om makt, penger og innflytelse, og USAs globale hegemoni er under press. Trolig må to betingelser være oppfylt for at USA skal bryte med den ensidige støtten til Israel: USA må oppleve et spektakulært nederlag i internasjonal politikk som en følge av støtten til Israel, for eksempel at islamister kom til makten i Saudi-Arabia og begynte å selge olje til Kina i stedet for til USA. Og USA må samtidig ha en sterk president ingen kan anklage for å være ukristelig eller uamerikansk, som makter å sette USAs egne interesser foran Israels interesser.
At USA vil komme til å oppleve tilbakeslag på grunn av støtten til Israel er nærmest unngåelig. Om landet vil ha sterke ledere som vil bryte med Israel før den jødiske staten om noen tiår trolig vil gå under som en følge av demografiske forhold, en selvmorderisk okkupasjonspolitikk og utvandring av sekulære og godt utdannede israelere som ikke orker å leve i en apartheidstat, er mer usikkert.