Livsstilssykdommer koster mange liv og milliarder av helsekroner. Vi kan ikke reparere oss ut av dette. Vi må forebygge. En god barndom varer livet ut, men det gjør også en dårlig. Derfor er det viktig å etablere gode vaner tidligst mulig.
Alarmklokkene har ringt en stund allerede. Onsdag i forrige uke skrudde helsedirektøren opp volumet. Kombinasjonen usunt kosthold og lite fysisk aktivitet har bidratt til at hvert femte barn er overvektig. Årsakene er sammensatte. Samfunnet er i endring med en hektisk hverdag der bilen i stadig større grad frakter oss og barna fra A til B, utvalget av ferdigmat og usunne varer har økt radikalt, og stillesittende aktiviteter stjeler av barn og unges fritid. Enkelte ungdommer tilbringer så mye som 45 timer med mobil og data i uken. Det er mer enn en normal arbeidsuke. Før måtte man rope barna inn, nå må man jage dem ut, for å sette det på spissen.
Det er en mager trøst at resten av den vestlige verden også føler denne trenden bokstavelig talt på kroppen. Tvert imot, det øker vår bekymring. Det er nå faktisk flere mennesker som blir syke og dør av livsstilssykdommer enn av sult i verden.
Kreftforeningen ser det som en viktig oppgave å bidra til at barn får en oppvekst som fremmer god helse. Vi har blant annet utviklet et samtaleverktøy for helsesøstrene, barna – og ikke minst foreldrene. «Gode vaner for god helse» er basert på Helsedirektoratets kostråd og råd om fysisk aktivitet. 50 helsesøstre i Oslo deltok i prosjektet. Evalueringen viser at helsesøstrene hadde svært god nytte av dette verktøyet. Foreldrene har selvsagt hovedansvaret, men klarer vi å få barna «med på laget» er det en god begynnelse på gode helsevaner. Det handler om å begynne folkehelsearbeidet i riktig ende. Helsesøstrene er forebyggingens frontkjempere.
Derfor jobber vi også bredt sammen med andre organisasjoner for å få en time daglig fysisk aktivitet inn i skolen.
Hovedkampen må kjempes mot tobakk, sukker, salt, fett og alkohol. At disse fem er helseverstingene som stjeler flest leveår er vel etablert, men kunnskapen må innarbeides fra tidlig alder. En hovednøkkel til bedre helse er nettopp å øke kunnskapen. Gode levevaner legger grunnlag for et godt liv. Men gulrot alene er bokstavelig talt ikke alltid nok. Historien har vist at også pisken må hentes frem hvis man skal lykkes i folkehelsearbeidet.
Det er over 100 år siden legene første gang advarte mot skadevirkningene av tobakk, men det er de siste tiårenes regulering og lovgivning som nå gir resultater, blant annet at bare 7 prosent av befolkningen mellom 15 og 25 nå er røykere.
Kreftforeningen er ikke alene om å mene at man bør ta i bruk lovgivning også for å bekjempe de resterende fire helseverstingene. Legeforeningen mener for eksempel at kampen mot sukker, transfett og andre usunne matvarer bør strammes betraktelig til. De har tatt til orde for kraftige avgifter på sukker og tilsvarende lettelser for sunne matvarer.
Motstandere roper varsku om «formynderstaten» og mener Norge allerede har nok skatter og avgifter. Det er en avsporing. Å ta gode og kloke helsevalg er selvsagt et individuelt ansvar. Men god folkehelse er også et samfunnsansvar. Alle har ansvar for sin egen helse, men «alle har også ansvar for alles helse», for å sitere helseminister Jonas Gahr Støre.
Men at han ynder å kalle seg «folkehelseminister» er ikke nok. Skal man virkelig ta grep for å få forpliktende tiltak og endre lovene, må man erkjenne at folkehelse i bunn og grunn ligger som et armeringsjern i all politikk. Skal flere sykle til jobben må samferdselsministeren sørge for flere sykkelveier, skal vi få mer fysisk aktivitet i skolen må opplæringsloven endres og skal man endre reglene for markedsføring av usunn mat mot barn er man langt inne i næringspolitikken. Hvis helseministeren virkelig ønsker at alle barn uavhengig av sosial bakgrunn skal spise sunt på skolen, bør også regjeringen velge å prioritere det i statsbudsjettet. Alt henger sammen med alt, som Støres gamle sjef i WHO, Gro Harlem Brundtland, sa.
Heller ikke politikerne kan altså tillate seg å sitte stille. I tillegg til å bygge kunnskap og etablere gode holdninger og levevaner, må myndighetene våge å ta grep. Om noen uker legger regjeringen frem en stortingsmelding om folkehelse. Nå har politikerne sjansen til å vise at de mener alvor med forebyggende tiltak.