I dag gir det lavest odds å tippe på tyskeren Thomas Bach som ny IOC-president etter Jacques Rogge. Bach er i dag en av fire visepresidenter i IOC, har godt omdømme og den tyske juristen var med på snuoperasjonen av den internasjonale olympiske komité etter korrupsjonssaken med Salt Lake City foran vinterlekene i 2002. Men vil han påvirke valget av søkerby for 2022?
Han har en stemme som vil bli hørt. Han frontet Münchens søknad til 2018-lekene, et race tyskerne tapte for sørkoreanske Pyeongchang. Vil de søke igjen i 2022? Tyskland har ikke bestemt seg. Også de vil gjennomføre en folkeavstemning i høst. Den kommer etter at Oslo har holdt sin 9. september. Hvis Oslo faller ut, kan scenen være åpen for München, byen som hadde sommerlekene i 1972.
For hvilke andre byer er aktuelle? Mens verdens storbyer konkurrerer om sommer-OL, er det færre tungvektere som snuser på vinterleker. Men noen er det. Disse er pr. i dag de heteste kandidatene, men først 14. november får vi vite endelig hvem som vil søke. Da går fristen ut for å melde sitt kandidatur inn til IOC. Feltet ser slik ut pr. i dag:
1. München. Tapte knepent for Pyeonchgang om lekene i 2018. Dermed har de et fortrinn ved at de har søkt før. Og de har et konsept som er bunnsolid. Når avgjørelsen skal tas er også kanskje Thomas Bach på plass som ny IOC-president. 59-åringen har en sterk status i organisasjonen, og hadde en hånd på rattet da Tyskland arrangerte det svært vellykkede fotball-VM i 2006. Sportsverdenen vet hva de får med Tyskland som arrangør. Men vil de søke? Det er ikke sikkert. Miljømotstanden er stor i Tyskland og folkeavstemningen vil få avgjørende betydning. Etter at sveitserne i forrige uke sa nei til Davos/St. Moritz kan tyskernes interesse øke. Men de vurderer også å vente til 2026.
2. Oslo. Sterk kandidat hvis byen bestemmer seg for å søke. Som tyskerne har Norge sterk arrangørkompetanse. Det er et trygt land å legge OL til. I IOC oppfatter man 2014 (Sotsji) og 2018 (Pyeongchang) som dristige eksperimenter i byer uten vintersport-tradisjoner. I Oslo/Lillehammer føler man seg på trygg grunn. Bystyret bestemmer seg i juni, folket får si sitt i september.
3. Lviv. Den ukrainske byen var en av vertsbyene for fotball-EM i fjor, og regjeringen har satt i gang utredning om et OL i 2022. I så fall må de alpine øvelsene gå i Volovets, om lag 185 kilometer unna. Og resten av utendørsidrettene i Pylypets, 130km unna. Altså ingen kompakte leker. Og de økonomiske utfordringene er store.
4. Beijing/Zhangjiakou. Igjen må OL deles, men kineserne lever på et sterkt arrangement da Beijing hadde sommerlekene i 2008. Det var omstridt men vellykket. Harbin har tidligere vært kinesisk vintersøker men ble vraket som kandidatby av IOC. Minus for Beijing er at Sør-Korea har vinterlekene i 2018 og at det dermed er Europas tur i 2022.
5. Barcelona/La Molina. Barcelona er en av få OL-verter som kan vise til målbar suksess av leker de har hatt. Sommer-OL i 1992 ga et løft for byen og turismen har eksplodert siden. Det er tre år siden Barcelona første gang annonserte at de ville ha vinterleker med alpine øvelser i Pyreneene. En negativ faktor er Spanias vanskelige økonomi og det faktum at de på et vis konkurrerer med seg selv. Byrivalen Madrid er en av favorittene til å få sommer-OL i 2020. De har søkt mange ganger og vært nære på. Den kampen avgjøres i september.
6. Almaty. Den kasakhstanske byen hadde de asiatiske vinterlene i 2011 og det ga mersmak. Byen som vi i sovjettida husker som Alma Ata og skøytetider derfra vil dele OL med Astana. Byen har også fått tildelt universitetsleker i 2017 og vil hele tida utvikle seg som vintersportsted.
7. Zakopane/Krakow/Tatry er en polsk-slovakisk forbindelse og her har regjeringene etablert kontakt om et mulig vinter-OL. Slovakiske Tatry er med på grunn av alpine øvelser. Ideen ble født av daværende polske president Lech Kaczynski som døde i en flyulykke i 2010. Men vinter-OL i to land vil sitte langt inne.
8. Sarajevo. OL-byen fra 1984 som ble lagt i grus under krigen på 90-tallet, leker igjen med OL-planer. Byen skal arrangere europeiske ungdomsleker i 2017. Etter at de fikk det arrangeentet er det født en glød om OL i 2022. Men det er langt fram til beslutning.
9. Brasov. Rumenerne har nettopp holdt europeiske ungdomsleker med blant annet flere norske medaljevinnere. Stedet vil bygge seg opp som vintersportssted, men har store økonomiske utfordringer.
I november vil denne lista være renskrevet. Nye kan ha kommet til. I løpet av 2014 vil IOC plukke ut tre eller fire finalister, hvis så mange søkere gjenstår. Først 31. juli 2015 får vi vite hvem som blir OL-arrangør i 2022. Det skal avgjøres på IOC-kongressen, selvfølgelig i Kuala Lumpur.
Publisert i Dagsavisens papirutgave lørdag 9. mars.