salamanderkrigen

Man skal ikke tulle med salamandere, like lite som man skal tulle med politikere som tuller med salamandere. Arbeiderpartiets nestleder Helga Pedersen tuller med salamandere, og når det er AP’s toppfolk som er involvert, så er det alvor. Salamandrene må vike for boligbygging må vite, for vi er i ferd med å bli så mange her i landet (sic), og boligene så dyre at noen skarve salamandre ikke skal få stå i veien for utviklingen.

Hvilken utvikling? Jo, den utviklingen som gjør st det blir flere mennesker i Norge (som resten av verden). Men det blir altså stadig færre salamandere, helt til ikke kan bli færre. Mindre en ingen kan de ikke bli. Akkurat som med geirfuglen midt på 1800-tallet. Og mange andre.

Dette innlegget handler ikke om salamandere eller geirfugler, like lite som handler om boligpriser og boligbygging. Det handler om flytting av grenser. Ensidig flytting og av grenser i en retning for å gi en art; homo sapiens, mer lebensraum, mer velferd og mer energi. Om det så er master i Hardanger, fisket i Lofoten og Vesterålen, innlandet på Grønland, havet i Arktis, jordbruk i Afrika osv., så skal vi, menneskerasen forsyne oss av det vi trenger for vår utvikling av velferd og behovet for plass til en stadig økende befolkning.

David Attenborough sa det ganske treffende; mennesket er en pest og en plage for jordkloden. Han tallfestet det ganske greit – vi er dobbelt så mange som kloden tåler, og hver og en av oss krever likevel mer av moder jord for å få oppfylt sine forbruksbehov. Man behøver ikke være Einstein for å forstå at den utviklingen ikke kan vare så mye lenger.

Det ser ut som menneskeheten forsøker å finne ut hvor mange vi kan bli, og hvor mye vi kan forbruke før det går skikkelig til helvete. Det kommer vi til å finne ut av i løpet av ikke for lang tid. Da står kanskje salamandrene klar til å overta.