Jeg ønsker å fortelle om en hendelse som inntraff i juni i fjor. Jeg skulle besøke en bekjent i Brekkestø, og hadde tenkt å kjøpe med en spesiell bok jeg visste vedkommende ville sette pris på. Dessverre glemte jeg det før jeg kjørte fra Oslo, men jeg resonnerte som så; at det ikke ville være noe problem fordi det ligger drøssevis av bokhandlere mellom Drammen og Kristiansand. Det var en av årets bøker som hadde fått betydelig omtale i aviser, magasiner, radio og TV.
Jeg stoppet først i Horten, men der var det ingen bokhandler som hadde den inne. Alle hadde hørt om den, sa de, og kunne bestille den for meg. Det skulle bare ta fem-seks dager. Jeg forklarte at jeg muligens kunne vente fem-seks minutter, og da fikk jeg tilbud om å kjøpe en annen bok. En bok er en bok er en bok, liksom? Jeg takket nei, fordi jeg visste det lå drøssevis av andre bokhandlere mellom Horten og Kristiansand.
Jeg stoppet deretter i Tønsberg, men der var det ingen bokhandler som hadde den inne. Alle hadde hørt om den, sa de, og kunne bestille den for meg. Det skulle bare ta fem-seks dager. Jeg forklarte at jeg muligens kunne vente fem-seks minutter, og da fikk jeg tilbud om å kjøpe en helt annen bok. Jeg takket nei, fordi jeg visste at det lå drøssevis av andre bokhandlere mellom Tønsberg og Kristiansand.
Jeg stoppet deretter i Sandefjord, men der var det ingen bokhandler som hadde den inne. Alle hadde hørt om den, sa de, og kunne bestille den for meg. Det skulle bare ta fem-seks dager. Jeg forklarte at jeg muligens kunne vente fem-seks minutter, og da fikk jeg tilbud om å kjøpe en annen bok. Jeg takket nei, fordi jeg visste at det lå drøssevis av andre bokhandlere mellom Sandefjord og Kristiansand.
Slik fortsatte det. Jeg fikk heller ikke tak i boken i Larvik, Porsgrunn, Risør, Arendal, Grimstad eller Lillesand.
Dette lærte meg én ting: Norske bokhandlere selger ikke bøker. Jeg har ikke vært kunde i en bokhandel etter den ufrivillige turneen langs Oslofjorden. Jeg kjøper fortsatt mange bøker, men fordi jeg ikke kan regne med at bokhandelen har den boka jeg ønsker å kjøpe, handler jeg i stedet på nett, dvs. hos Haugenbok eller Bokkilden. Da får jeg til og med bøkene levert rett i postkassen min.
Jeg håper derfor at kulturministeren kan ofre også kundene en tanke når hun utformer bokloven. Det er nemlig kundene som skal sørge for at bokhandlene overlever, og da må vi få kjøpt de bøkene vi selv ønsker å kjøpe. Ikke de bokhandelen ønsker å selge.
(PS: Jeg kjøpte blomster i stedet, i tilfelle du lurte.)