Men dette er ingen vanlig leder. Guds stedfortreder på jorden trekker seg ikke, han abdiserer. Som første pave siden 1415. Tidene forandrer seg. «I dagens verden, med alle sine hurtige forandringer, og rystet av spørsmål av dyp betydning for troens liv, er det nødvendig med både fysisk og psykisk styrke», konstaterte Joseph Ratzinger selv i sin fratredelsestale.
Dermed fikk en umoderne gjerning en moderne avslutning. Da de mange overgrepsskandalene i den katolske kirken kokte som verst i 2010, var det faktisk en diskusjon om hvorvidt paven burde gå av. Utenkelig, avfeide pavens talsmann Federico Lombardi spekulasjonene med da. I går konstaterte Lombardi at paven faktisk trekker seg tilbake, «klar over de store problemene kirken står overfor i dag».
Flere av problemene har Ratzinger, siden 2005 kjent som pave Benedict XVI, skapt selv. Han fornærmet tidlig i sin gjerning både muslimer, jøder og latinamerikanere med uttalelser og avgjørelser som fikk sin skadeeffekt maksimert gjennom medienes behandling. Han har holdt fast ved sin forgjengers konservative teologi, og avvist alle forsøk på nytenkning i spørsmål om sølibat, homofili, abort og kvinnelige prester. Og han har sementert ortodoksien ved å innsette en lang rekke konservative kardinaler.
Overgrepssakene har han ikke skapt selv. Tvert om har han som første pave møtt overgrepsofre personlig og beklaget overfor dem. Men han ble selv rammet da det kom fram at han som erkebiskop i München hadde gjeninnsatt en serieovergriper i prestejobben. Og han gjorde lite for å rydde opp da han hadde ansvaret for disse sakene som leder av Troskongregasjonen.
Enkelte spredte tilløp til mer progressiv tenkning har det vært. Men i sum framstår Ratzingers pavegjerning som en gammel manns forsøk på å bevare et foreldet tankesett i en moderne verden. Kontrasten ble bare større da paven hentet inn en Fox News-journalist som PR-strateg og åpnet sin egen Twitter-konto. Pavens ord når ut over hele verden. Men noen PR-suksess har han ikke vært.