Jeg tilhører «Starlet»-generasjonen. Du husker vel dette populære jentebladet fra åttitallet, som inneholdt tegneserier i svart-hvitt om forelskelse, vennskap og hester? Men viktigst av alt: spalten «Oss i mellom», der signaturen «Nina» ga oss svar på alt vi lurte på om kropp og sex.
Fremdeles sender unge inn spørsmål til ulike spørrespalter, som riktignok har endret noe karakter siden Starlet-perioden.
En av de mest synlige sexspaltene for tida er Nettavisens ukentlige «Spør Ann-Mari». Målgruppen er nok ikke de bluferdigste blant oss, såpass tolker jeg ut ifra det at spalten er illustrert med rundt 30 mykpornobilder av den unge spaltisten selv. Men å være glamourmodell diskvalifiserer deg selvsagt ikke for å ha noe fornuftig å melde. Min bekymring retter seg heller mot de mange innskriverne som ser ut til å slite voldsomt med å få tilfredsstilt sine behov. Fortvilte unggutter skriver inn til Ann-Mari og spør om de burde dumpe dama si, siden hun ikke vil være med på trekant. Andre er oppgitt over at jenta deres er skeptisk til analsex og kanskje heller ikke liker å svelge sæd. Hvorfor kan ikke jentene bare være som i pornofilmene? er spørsmålet som stadig lurer bak.
«Jeg har en fetish, som jeg lengter veldig etter å få utløp for. Nemlig å sprute dama i ansiktet og munnen. Jeg synes faktisk det har blitt litt kjedelig å tømme meg inni henne, eller på magen, rumpa eller puppene. Jeg tenner også veldig på å sprute en jente med briller i ansiktet.» (Mann, 25, til Nettavisen, september 2012.)
Det er ikke måte på som disse unge mennene kjeder seg i senga. Hvis det ikke blir litt kinky rollespill, noen tekniske hjelpemidler og ny stilling hver kveld, står de i fare for å sovne. Den sexy spaltisten har forståelse for at sex kan være litt kjedelig, og oppfordrer leserne til å eksperimentere og variere kontinuerlig. «Det skader jo ikke å spørre,» «Prøv dere fram, vær oppfinnsom!» «Lyster er til for å følges.» At mange av de utilfredsstilte «behovene» er blitt skapt av pornotitting, er visst ikke noe tema. Fagfolk forteller at mange unge pornobrukere sliter med høye forventninger til virkeligheten, noe som går ut over sexlivet deres:
- Unge menn ser mye på porno. Flere tror at jentene skal ha solbrun hud og flotte pupper. Når de så møter levende mennesker med appelsinhud og føflekker, får de tenningsproblemer, uttalte sexolog Anne Marie Pile nylig til den samme nettavis.
Da jeg vokste opp ble porno sett på som noe kontroversielt. I dag er det pornomotstanderne som kalles ekstremister. For unge mennesker i dag betyr pornodebatt kun å flagge hvorvidt man er «for» eller «mot». Og siden det å være mot porno er det samme som å være «Ottar-dame» (les: stygg og misunnelig), vil de fleste hevde at de er for.
Jeg husker den første gangen det gikk opp for meg at det hadde vært en mentalitetsendring på dette området. Det var på slutten av nittitallet, og jeg var sammen med en ti år eldre journalistkollega. En ettermiddag spurte han meg om jeg ville være med på konsert og se et engelsk jentepunkband som het Rockbitch neste fredag. Min første respons var positiv: Ja! Jenteband er kult.
Men jeg kunne se på ansiktet hans at han hadde noe mer på hjertet.
- Det er ikke sikkert du kommer til å like dem, altså.
- Hvorfor ikke?
- Fordi de ofte er nakne på scenen. Og så hender det at de tisser på hverandre mens de spiller.
- Hæ?
- Ja, de er feminister og sånn altså! Tøffe damer. De pleier å feste en gummipikk på hodet til en i publikum og tre seg nedpå den. Og på slutten av konserten kaster de en «Golden Condom» - et gullinnpakket kondom - til publikum. Den som fanger den får en blowjob på bakrommet, forklarte han.
Det som begynte som en hyggelig konsertinvitasjon, endte med mildt sagt dårlig stemning. Jeg kunne ikke fatte hvorfor han hadde lyst til å dra på et ekkelt pornoshow, mens han synes at jeg var en humørløs feminist. Neste fredag gikk han på konsert, mens jeg satt hjemme og var sur. Da jeg tok opp denne episoden med noen av mine nye venner i Oslo, måtte jeg overrasket konstatere at flere av dem tok hans side. De mente at feministene som demonstrerte utenfor konsertlokalet, var mye teitere enn pornopunkerne på scenen. Og de var helt enige med konsertarrangøren som kalte motstanden for «rødstrømpehysteri!»
Mens jeg lå på barnerommet og leste Starlet, sto mamma på torget og delte ut løpesedler mot porno og prostitusjon. Hun var med i Kvinnefronten, og dette var blant deres kjernesaker den gangen. Dagens feminister orker knapt å ta i tematikken. Det er ingen andre enn kvinnegruppa Ottar som holder ut den utseendetrakasseringen og sjikanen som følger med å engasjere seg i seksualpolitikk. Søker du «kvinnegruppa Ottar» og «stygg» på nettet, får du hundrevis av treff. Et slikt debattnivå er selvsagt barnslig lavt, men strategien har vist seg å fungere ypperlig.