Men det betyr ikke at vi som samfunn skal la være å følge med på hva han gjør i fengselet og hvordan han blir straffet. Det er nødvendig og viktig for både ofre, etterlatte og alle andre at Breivik får sin straff. Det er også viktig å vite hva slags soningsforhold han lever under, og ikke minst årsakene til at de er som de er.
Vi skriver i dag om Breiviks syn på soningsforholdene, ikke fordi vi synes synd på Breivik, eller fordi han har krav på annerledes eller bedre forhold enn han har. Men hans hverdag i fengslet er også en del av vårt nasjonale oppgjør med Breivik og hans handlinger. Vårt rettssamfunn har møtt, og skal fortsette å møte, Breivik med rettferdighet og nødvendige krav til sikkerhet, basert på rasjonelle argumenter. Saken vi trykker i dag viser fengselsforholdene sett fra Breiviks side. Men like viktig er det at det kommer fram hvorfor forholdene til Breivik er lagt opp som de er. Dette en debatt som hører hjemme i offentligheten, slik vi ser det.
En annen grunn til at det er viktig å skrive om Breiviks liv i fengselet, er at han fortsatt er en farlig mann. Selv om han nå sitter forsvarlig innelåst, har han en ekstrem fanskare ute i verden. En av årsakene til de strenge sikkerhetsforanstaltningene i Ilas sikkerhetsavdeling, er frykt for at Breivik forsøker å gjøre mennesker som er i kontakt med saken hans til mål for hans tilhengere utenfor fengselet. Det er en god grunn til å ha svært strenge tiltak.
Hver gang Dagsavisen eller andre norske medier skriver om Anders Behring Breivik, reagerer mange med sinne. De mener Breivik bør ties i hjel. Det kan vi ikke gjøre. Som samfunn må vi forholde oss til at en slik mann lever i et fengsel bare noen kilometer utenfor hovedstaden vår. Vi skal følge ham med argusøyne, og aldri glemme det han har gjort. Bare slik kan vi bidra til å sørge for at noe liknende aldri skjer igjen, og at Norges verste terrorist får den straffen han fortjener.
[ Les saken her. ]