Kultur

Mener tragisk barndom skapte terroristen

Han skulle skrive om politisk internettradikalisering. I stedet ble Aage Storm Borchgrevinks bok om Anders Behring Breivik fortellingen om en ødelagt barndom, med personlighetsforstyrrelser som følge.

– Jeg er ærlig talt overrasket over at så lite av dette har kommet ut, sier Aage Storm Borchgrevink til Dagsavisen.

Han har skrevet boka «En norsk tragedie», med undertittelen «Anders Behring Breivik og veiene til Utøya». Boka påstår at terroristen ble utsatt for grundig omsorgssvikt gjennom de formative årene av barndommen, og at mora led av en alvorlig psykiatrisk diagnose.

Da Borchgrevink startet arbeidet med boka, var det for å utforske det politiske.

– Jeg ville prøve å finne ut hvor hatet kommer fra. Jeg trodde at Anders Behring Breivik var et typisk eksempel på internettradikalisering. Tidligere har jeg skrevet om oksidentalismen, om et hat mot den vestlige modernismen som både religiøse og høyrevridde ekstremister deler. Dette hatet er lett å spore i Breiviks manifest, sier han.

Sadisme og kvinnehat

Men manifestet er også fullt av sekvenser som gir langt større mening lest opp mot opphavsmannens bakgrunn, mener Borchgrevink. Som at fedre bør få omsorg for barna etter samlivsbrudd, eller at mødreskapet bør avvikles til fordel for kunstige livmorer:

– Manifestet er et unikt dokument. Det gir et viktig innblikk i massemorderens sinn. På et tidspunkt endret jeg mening om saken. Jeg hadde lest rapporter Statens senter for barne- og ungdomspsykiatri, SSBU, skrev da Breivik var fire år, og dokumentasjon fra rettssaken siden. Jeg følte at det politiske nivået i manifestet ikke hang sammen. Det var mye klipp og lim. Derimot var det andre temaer som gikk igjen i teksten, som var vel så interessante. Særlig sadismen og kvinnehatet. Kunne disse komme av omsorgssvikten i Breiviks barndom?

Ødelagt tilknytning

SSBUs utredning kom etter at Anders Behring Breiviks mor hadde bedt om hjelp fra barnevernet. Hun klarte ikke lenger å hanskes med sønnen. Ifølge Borchgrevink beskriver rapportene et forhold der den grunnleggende tilknytningen mellom mor og barn er ødelagt, noe som kan føre til empatisvikt i voksen alder.

Detaljer fra SSBUs rapporter er utelatt i medias omtale av Anders Behring Breivik, dette for å verne om privatlivets fred for terroristens familiemedlemmer.

– Rapportene støttes både av vitner og av politiavhør av naboene på Silkestrå. De kunne fortelle om en mor og sønn med et vanskelig forhold. Det er interessant at pressen har vært så forsiktige med disse detaljene. På en måte er det fint. Samtidig mener jeg at dette er så sentralt for å forstå Breiviks hat, at det må komme fram. Offentlighetens behov for innsikt er viktigere enn privatlivets fred, sier Borchgrevink.

Høyreekstrem hets

Han mener likevel ikke at det politiske er uviktig:

– At leserne eventuelt får empati med det barnet han en gang var, endrer ingenting. Spørsmålet er hvorfor Anders Behring Breivi falt ut av samfunnet. Hvorfor oppsøkte han det miljøet han gjorde?

Borchgrevink mener det går en hatefull linje av modernitet-hets gjennom norsk historie, fra Nasjonal Samling og utover, som Breivik er del av.

– Det er påfallende at to av Norges mest kjente høyreekstreme terrorister har lik sosial profil. De er sønner av alenemødre, bodde på en litt dårligere adresse enn kameratene, og gikk på Ris skole. Kanskje er det noe med miljøet på Oslo Vest. Noe med at fasadepleie og klassebevissthet er viktig der. Breivik er opptatt av bakgrunnen sin, av det aristokratiske med den.

Sosialt mislykket

Men han klarte aldri å bli ordentlig del av miljøet, ei heller på Oslo Vest, påpeker Aage Storm Borchgrevink:

– På Ris skole hadde han utenlandske venner og snakket kebabnorsk. Siden ble han del av et fremmedfiendtlig gjengmiljø med nazi-undertoner. Så FrP. Men historien er alltid den samme. Han forsøker å vinne innpass, klarer det ikke, prøver å ta over ledelsen, og kastes ut. Han mislykkes sosialt, hver gang. Og mye av det kan spores tilbake til tilknytningsforstyrrelser i barndommen, sier han.

gerd.elin.sandve@dagsavisen.no

Reaktiv tilknytningsforstyrrelse

Når barnet er mellom et halvt og tre år, skal barnet lære seg å forstå det sosiale spillet. Omsorgspersonen, oftest mor, er meget sentral. Hvis hennes reaksjoner er forutsigbare og trygge, går alt fint. Hvis ikke, kan utviklingen forstyrres. Er hun kjærlig i en situasjon, hatefull den neste, blir barnet usikkert. Prosessen avbrytes. Empatisvikt kan bli resultatet.

– Det er interessant at Breivik omtaler seg selv vekselvis som ridder, som noe grandiost og opphøyet, og vekselvis som zombie, som en levende død, sier Aage Storm Borchgrevink.

Reaktiv tilknytningsforstyrrelse er en diagnose brukt om små barn. Hos voksne ser man etter tegn som manglende empati, altså innlevelse i andres situasjon. Dette er noe mange har påpekt hos terroristen – at han for eksempel ikke reagerte på andres lidelse i rettssalen, men ble rørt av egenskrevne passasjer om seg som ridder.

Mer fra Dagsavisen