Kultur

Veien videre for Somalia

Fem spørsmål til utviklingsminister Heikki Holmås: Norge må gå i bresjen for å sette hensynet til sivile somaliere foran interesser som hindrer en positiv utvikling.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Etter over 20 år med krig og vanstyre står Somalia nå ved et veiskille - med ny grunnlov, føderalt parlament og nyvalgt president. Norge er i gang med å legge en ny strategi for sitt engasjement i Somalia, hvilket er bra så lenge hensynet til sivilbefolkningen kommer først. Flyktninghjelpen inviterer utviklingsminister Heikki Holmås med flere til debatt om veien videre for Somalia på Litteraturhuset i kveld, torsdag 4. oktober.

1,3 millioner somaliere, av en befolkning på rundt ni millioner, er i dag på flukt i eget land og lever under svært vanskelige forhold. Over én million er stuet sammen i overfylte flyktningleirer i nabolandene. Folk sulter, mangler tak over hodet, helsehjelp, utdanning med mer. Over to millioner somaliere har akutt behov for humanitær hjelp, men behovene er mye større enn hjelpen som er tilgjengelig. I iveren over politisk og sikkerhetsmessig framgang i enkelte sørlige og sentrale områder, og det internasjonale samfunnets hunger etter å vise at årelang politisk og militær støtte har ført fram, er det enda mindre interesse enn vanlig for å gjøre noe med den humanitære krisen i landet. Donorer kutter i humanitære midler og det skapes et feilaktig inntrykk av at sikkerhetssituasjonen er bedre enn den faktisk er. Nabolandet Kenya, som har gjort en enorm innsats for å huse en halv million somaliske flyktninger gjennom mange år, presser nå på for at flyktningene skal sendes hjem, noe som i mange tilfeller vil være direkte livsfarlig slik situasjonen er nå.

Væpnede konflikter og naturkatastrofer fortsetter å drive folk på flukt: Bare i september ble over 10.000 personer fordrevet fra havnebyen Kismayo i forbindelse med den militære offensiven fra regjeringshæren og AU-styrken AMISOM. Ingen har oversikt over hvor mange kvinner og barn som er blitt drept av bombeangrepene. Uskyldige sivile gutter og menn er blitt skutt, mistenkt for å tilhøre fienden. Samtidig, i den sentrale Hiraan-regionen har flere mistet livet og tusener blitt hjemløse som følge av flom. Hjelpeorganisasjoner som Flyktninghjelpen jobber på spreng for å komme befolkningen til unnsetning der sikkerheten er forsvarlig. Men fortsatt er store områder av det sentrale- og sørlige Somalia veldige farlige også for hjelpearbeidere, som ikke skånes i konflikten til tross for at det betyr at mange færre somaliere får tilgang til livsviktig hjelp.

Utfordringene for det nye lederskapet i Somalia handler om sikkerhet, politisk styre, korrupsjon og utnyttelse av naturressurser, for ikke å snakke om å bygge infrastruktur og samfunnsinstitusjoner fra bunnen av. Maktbildet er svært fragmentert. Med internasjonal støtte er det blitt etablert flere titalls selvstyrte områder med ledere som er mer eller mindre selvstendige fra sentralmakten. Somaliland er det beste eksempelet på et område som har klart å skape stabilitet og utvikling, men også der pågår væpnet konflikt med utbrytergrupper.

Det blir ikke mindre komplisert av at også det internasjonale samfunnet har en splittet tilnærming til Somalia. Grovt sett kan man dele aktørene i fire: regionale aktører som den Afrikanske Union og IGAD, araberstatene gjennom blant andre den Arabiske Liga og Organisasjonen for islamsk samarbeid (OIC), FN og vestlige aktører som «Kontaktgruppen for Somalia» der Norge er med - og sist men ikke minst Tyrkia, som de senere årene er blitt en stor bilateral bidragsyter og støttespiller til regjeringen. For at det nye politiske lederskapet skal kunne ha legitimitet og tillit i befolkningen, er det viktig at det reflekterer folkets grunnleggende behov i sine gjerninger, og at det klarer å regulere samarbeidet med det internasjonale samfunnet på en konstruktiv måte.

I forkant av dagens debatt på Litteraturhuset stiller vi følgende fem spørsmål til utviklingsminister Heikki Holmås:

1. Hvordan vil Norge aktivt ta ansvar for at hensynet til sivilbefolkningen gis førsteprioritet i alt internasjonalt engasjement med Somalia?

2. Vil Norge opprettholde den humanitære støtten til Somalia?

3. Vil Norge gå i bresjen for å satse på utdanning og yrkesopplæring til barn og ungdom?

4. Vil Norge og det internasjonale samfunnet støtte Somalia i å finne varige løsninger for folk på flukt?

5. Hvilke krav stiller Norge og hvordan vil Norge bistå de nye styresmaktene i å bekjempe korrupsjon?

Et nytt Somalia? Flyktninghjelpen og Dagsavisen arrangerer debatt på Litteraturhuset i Oslo kl. 18 i kveld. I panelet: Utviklingsminister Heikki Holmås, generalsekretær i Flyktninghjelpen Elisabeth Rasmusson, eksilsomalier Lul Hassan Kulmye og forsker Stig Jarle Hansen.

Mer fra: Kultur