ROCK
John Olav Nilsen & Gjengen
«Den eneste veien ut»
EMI
Det er ekstra store forventninger til John Olav Nilsen denne gangen: I fjor ble «Hundeår» årets mest spilte låt på NRK P1, Norges største radiokanal. Han er blitt folkekjær på en ny måte, en vrien posisjon for en som er vant til outsiderlivet. Men ingen grunn til bekymring: Den tredje plata fra John Olav Nilsen & Gjengen er sterk. Ikke fordi det er en plate der alt er perfekt, men fordi John Olav Nilsen & Gjengen vil så mye. Sangene nærmest renner over av ord, fra John Olav Nilsens gjenkjennelige, begrensede tekstunivers: Byen, natten, regnet, tårene; blodet som strømmer i årene. Kinesisk fyrverkeri og polske varer er blant de mange halvt skjulte referanser til narkotikaens skyggeverden (hester er fortsatt et favorittbilde). Nilsen skriver med en karakteristisk bruk av motsetninger: «Netter som varer i flere dager», fortapte boksere, vakre tapere. Han dras mellom ytterligheter.
Mørket er enda tettere her enn på de to foregående platene, samtidig er det tydelige striper av lys, kanskje det beste eksempelet er den skjørt optimistiske andresingelen «Nesten som eg lever». Men igjen; den avsluttes med et langt synth-/støy-parti som trekker sangen inn i mørket igjen. Flere av låtene har et lignende storslått sound med bastante beats og svevende synther. Det er drama her på en litt annen måte enn før, og færre åpenbare allsangrefrenger.
Musikalsk har John Olav Nilsen & Gjengen samlet seg igjen, der den forrige plata søkte i mange retninger, med både disco-action og hjelp fra jazzfolk. Her går det i mer konsentrert postpunk, litt Gang of Four, litt Gjennomslag og sånne Bergensband, men med fikse nye produksjonsdetaljer som gjør at det aldri låter retro. Gitarlyden er preget av britisk 80-tall, flere steder er det som å høre de bølgende gitarene til Cocteau Twins, og riffet på «De vakreste taperne» er fullstendig Johnny Marrsk, akkurat som vokalen til Nilsen er helt Morrissey. Det er stilsikker omgang med rockhistorien mer enn tyveri - og som hos Håkan Hellström kan man more seg med å finne tekstlån, men det vil være å misse poenget. Det er jo ingen andre som låter som John Olav Nilsen & Gjengen.