Dersom disse konklusjonene er riktige, vil det snu vår forståelse av vårt klima på hodet.
De mener nemlig at CO2-økningen ikke kan tilknyttes menneskelig aktivitet og at oppvarmingen ikke er forårsaket av økt CO2. Jeg tuller ikke - dette er professorer tilknyttet norske universiteter. Artikkelen er allerede tilgjengelig på nettsiden til tidsskriftet Global Planetary Change.
Jeg har både etterprøvet analysen deres og skrevet en dypere og mer teknisk kommentar om dette på bloggen RealClimate.org. Konklusjonen deres kan sammelignes med påstanden om at boblene i kokende vann ikke kan tilskrives varmen, for oppvarmingen er jo jevn mens boblene oppstår plutselig og forsvinner etterfulgt av andre bobler.
Jeg synes logikken til disse akademikerne også brister når de påstår at den økende CO2-konsentrasjonen i atmosfæren ikke har noe å gjøre med vår forbrenning av fossile energikilder. Riktignok vedkjenner de at havene tar opp CO2:
"It is generally assumed that about half of the emitted anthropogene CO2 is absorbed by the oceans and on land by various physical and chemical processes".
De henviser også til såkalteHenrys_lov, som tilsier at balansen mellom CO2 i vann og luft påvirkes av temperaturen. Så hvis fossil forbrenning gir tilskudd av CO2 i havet, som så frigis til luften, mener de altså det ikke har noe med menneskelig aktivitet å gjøre (en analogi er påstanden om at hvitvasking av penger fjerner kriminalitet).
I analysen som de presenterer, har de ignorert de langsiktige trendene i målingene - men når man fjerner denne menneskelige faktoren, er det ikke rart at man ikke finner en menneskelig påvirkning. Det kalles sirkulær logikk. Det er heller ikke lenge siden at de samme akademikerne påstod at klimavariasjonene på jorden er skapt av månen, Saturn og Jupiter (lenke).
Disse resultatene bryter til de grader med den etablert kunnskapen om klimaet, og hvis de hadde vært riktige, ville de snudd vår kunnskap opp-ned. Et spørsmål som da sniker seg frem er: Skal man ta disse professorene på alvor?
Deres påstander setter også berørte universiteter i et dilemma; det handler om viktige og aktuelle spørsmål som også strider mot all annen kunnskap, også det budskapet de selv fremmer. Jeg lurer litt på hva universitetene synes om å bli forbundet med så radikale påstander, som både bryter med egne signaler og som etterprøving viser er av så tvilsom karakter.
Det er ikke lett å se hvordan universitetene forholder seg til disse påstandene, og situasjonen gjør at man lurer på hvilken rolle har universitetene i samfunnet. Har samfunnet rett til å vite svar på disse spørsmålene?
Det dreier seg om spørsmål som skaper drama i internasjonale toppmøter (f.eks. København i 2009), motiverer kriminalitet som "Climategate", og som deler republikanere og demokrater i det amerikanske presidentvalget.
Når disse akademikerne har sagt 'A' ved å publisere sitt arbeide, bør man kanskje også si 'B' ved å gå i dybden og belyse dem enda grundigere, siden de skaper slik forvirring. Bør universitetene strekke seg enda litt lengre for å tilrettelegge slike granskninger og forsøke å få frem faktagrunnlaget i disse kontroversene?
Et annet spørsmål er om akademiske frihet medfører noen form for ansvar. Man kan også lure på om universitetene har noen plan for hvordan man takler eventuelle misbruk av akademisk frihet for å drive politisk eller ideologisk propaganda.
