For kort tid siden skrev Unge Duer en høringsuttalelse om NOU 2012:5 - Bedre beskyttelse av barns utvikling. Dette er en utredning med flere anbefalinger til endringer i barnevernet, både når det gjelder bruk av hjelpetiltak, tilsyn, og tilbakeføring av barn til foreldre etter omsorgsovertakelse.
Unge Duer synes det er særlig gledelig med ekspertutvalgets anbefaling om at barneverntjenester bør rettighetsfestes. Dette er et viktig tiltak for å sikre og styrke rettsstillingen til barnevernsbarn.
Barn kan i mange tilfeller komme i situasjoner hvor det er en klar motstrid mellom dets interesser, foreldrenes interesser og barnevernets forståelse av sine plikter. Å styrke barns rett til å bli hørt er derfor viktig, men langt fra nok. Å bli hørt er ikke det samme som at barn kan gjøre krav på en rett til vern mot omsorgssvikt eller rett til å uttale seg i samsværssaker. Å styrke barns rett til å bli hørt er heller ikke det samme som å gi barn partsrettigheter. At et barn «regnes som part» er heller ikke det samme som at barnet gis partsrettigheter.
Barn ikke lenger rettsobjekter, men rettssubjekter
Barn i dag er generelt sett anerkjent som rettighetssubjekter i norsk og internasjonal rett jf barnekonvensjonen og menneskerettsloven § 2 nr. 4 som inkorporerer barnekonvensjonen med forrang fremfor annen lov (menneskerettsloven § 3). Dette har ført til at barn har fått styrket sin rettsstilling ved en overgang fra å være rettsobjekter, til i større grad å bli rettssubjekter. Innen barnevernfeltet registrerer vi imidlertid at barn innenfor enkelte områder fortsatt behandles som rettsobjekter.
Ekspertutvalget viser til at en rettighetsfesting vil få stor betydning. Rettighetene barn har fått gjennom barnekonvensjonen blir et effektivt element i barneverntjenestens daglige virksomhet.
Å styrke barns rett til å bli hørt er ikk godt nok
Partsrettigheter innebærer rett til dokumentinnsyn, rett til å påklage vedtak, rett til å bringe saken inn for domstolene og rett til å la seg bistå av advokat. Disse rettightene er i dag lovfestet i barnevernloven og innebærer at barn som er innvilget partsstatus, har krav på disse rettighetene.
Pr i dag har barn over 15 år som «som forstår hva saken gjelder», partsrettigheter . Et unntak fra dette er at fylkesnemnda «kan» i «særskilte tilfeller» også gi et barn under 15 år partsrettigheter, og barnet skal «alltid regnes som part» i saker gjelder tiltak for barn med atferdsvansker. Ordlyden «særskilte tilfeller» oppstiller en høy terskel for å innvilge barn under 15 år partsrettigheter, og viser at anvendelsesområdet for bestemmelsen er snevert.
For å kunne innvilges partsrettigheter er det viktig at barnet har nådd et slikt modningsnivå at det forstår hva saken gjelder, og at det har forutsetninger til å se sitt eget behov for å utøve partsrettigheter.
Er det nødvendig med en rett når pliktene er så tydelig forankret i bestemmelsene?
Unge Duer mener at noe av det viktigste med å rettighetsfeste barneverntjenester er at barnet får en rett til å få vurdert om situasjonen er slik at det offentlige plikter å gi vern. Det offentliges plikter forblir de samme men rettighetshaveren vil kunne kreve en avklaring av plikten. Dette vil i mange tilfeller kunne bidra til en effektivisering av beskyttelsesplikten i tilfeller hvor plikten for eksempel forsømmes eller feiltolkes av barneverntjenestens side.
Barn kan ha behov for beskyttelse mot omsorgssvikt. Selv om barneverntjenesten har en plikt, har barn etter dagens regler ingen generell rett til vern mot omsorgssvikt etter barnevernloven. Et barn kan ha behov for å søke frivillig akuttvedtak fordi det har alvorlige atferdsvansker. Heller ikke her vil barnet ha noe generelt krav på hjelp etter barnevernloven.
I noen tilfeller har et barn som er fylt 15 år rett til å reise krav etter noen få bestemmelser fordi det anses som part. Barnet vil da kunne ha klagerett mm, men dette vil gjelde bestemte bestemmelser som for eksempel i barnevernloven § 4-6 første ledd om midlertidige vedtak i akuttinstitusjoner. Dette gjelder altså ikke for barn under 15 år. Barn har videre - på et generelt grunnlag - ingen rett til å kreve omsorgsovertakelse eller opphør av samvær.
Barns evne til å danne seg egne synspunkter
I forbindelse med inkorporering av barnekonvensjonen ble det drøftet hvorvidt uttaleretten skulle være betinget av alder eller ei. Komiteens mindretall uttrykte skepsis rundt det å sette kriterier for når barn skulle ha rett til informasjon og bli hørt i saker som angår dem. De argumenterte for at alle barn burde ha denne rettigheten og at barnekonvensjonen stiller krav som Norge best oppfyller ved ikke å sette en aldersgrense.
Det er et tankekors at uttaleretten for barn under 7 år forutsetter en individuell vurdering av hvorvidt det er i stand til å danne egne synspunkter, siden barnet anses å ha tilstrekkelig modenhet til for eksempel å begynne på skolen det året det fyller 6 år.
Hva når barn er uenige i valg av tiltak?
Barn kan være uenige i valg av tiltak som barnevernet beslutter og vil ikke ha muligheten til å reise krav om bestemte tiltak. Vi i Unge Duer kjenner til tilfeller av ungdommer i livssituasjoner som tilsier at både vilkårene etter bvl. § 4-12 (omsorgsovertakelse) og § 4-24 (ikke omsorgsovertakelse men tiltak for barn med alvorlige atferdsvansker) er oppfylt. Her vet vi at barneverntjenester i mange tilfeller likevel treffer vedtak etter § 4-24. Flere ungdommer opplever dette særlig belastende, at de plasseres i barneverninstitusjon etter bvl. § 4-24 og at det ikke samtidig foretas en omsorgsovertakelse etter § 4-12.
Dette vil i mange tilfeller dreie seg om ungdommer med alvorlige atferdsvansker de har utviklet som en direkte følge av omsorgssvikt utøvd i hjemmet. Når det så legges til rette for at de skal opprettholde jevnlig kontakt med de omsorgspersonene som utøvde omsorgssvikt, og besøke dem i helgene, oppleves dette for flere som en krenkelse fra det offentlige. Enkelte ungdommer opplever også en forsterket selvbebreidelse over den vanskelige livssituasjon de har kommet i, fordi det ikke ble besluttet omsorgsovertakelse, men plassering grunnet atferdsvansker. I situasjoner som denne vil ungdommen ofte ikke ha anledning til å reise krav om at det treffes omsorgsovertakelse.
En rett til å få vurdert beskyttelsesplikten vil derfor innen flere områder kunne utgjøre en stor betydning for barn og unge i barnevernet. Dette handler dermed ikke om at vi trenger flere regler, men om at vi trenger å styrke visse regler. Vi trenger å gjøre regler om barneverntjenester om til rettighetsbestemmelser for å gi dem den nødvendige styrken til å effektivisere og sikre plikten barneverntjenesten har.
Motstrid mellom barns interesser og andre interesser
Unge Duer deler utvalgets syn, i at rettighetsfesting av barneverntjenester også vil gi et viktig politisk signal. Som utvalget uttaler vil det gjenspeile utviklingen i synet på barnet som eget individ med egne interesser i situasjonen, hvor det kan tenkes å være motstrid eller konflikt mellom barnets grunnleggende interesser, foreldrenes rettigheter og statens forståelse av sine plikter
Et eksempel som belyser dette er bekymringsmeldingen til Salhus barneverntjeneste sommeren 2010. Både barneombudet og Redd Barna kritiserte barnevernet for å forskjellsbehandle hjelpetrengende mindreårige asylsøkere i. I dette tilfellet hadde Salhus barnevern mottatt bekymringsmelding fra Redd Barna i forhold til den graverende livssituasjonen til flere undommer. Redd Barna kritiserte Bergen kommune for å bryte barnevernsloven fordi de ikke hadde tatt stilling til bekymringsmeldingen. Disse ungdommene sto hjelpesløse og rettsløse når de ikke kunne gjøre krav på rettigheter som for eksempel retten til beskyttelse og vern mot omsorgssvikt. Interessene til disse ungdommene kom i konflikt med statens interesser.
Bli ferdig med denne rettspolitiske debatten!
Den rettspolitiske debatten om å gjøre barneverntjenester til en rettighetslov har pågått i mange år. Forskere og eksperter innen feltet, Barneombudet, Flatø-utvalget, Befring-utvalget og en rekke organisasjoner har anbefalt barneverntjenester rettighetsfestes.
Da Flatø-rapporten ble sendt på høring ble det gitt lovnader av Barne,- likestillings,- og inkluderingsdepartementet om at de skulle følge opp med en egen Ot.prp om rettighetsfesting. Dette har vi ennå ikke sett noe til og Unge Duer anmoder Regjeringen om at dette følges opp.
Nå er det på tide av Regjeringen tar endelig stilling til dette, dette handler om barns rettssikkerhet.
*
Unge Duer - menneskeverd og rettferd, av og for unge.