Det kunne Aftenposten fortelle i går, etter at en lang rekke medier har fått avslag på innsynsbegjæringer knyttet til svakhetene 22. juli-kommisjonen har avdekket.
Blant annet forblir redegjørelsene til daværende justisminister Knut Storberget, daværende PST-sjef Janne Kristiansen, daværende politidirektør Øystein Mæland og assisterende politidirektør Vidar Refvik, regjeringsråd Nina Frisak, samt tidligere politidirektør og nåværende departementsråd Ingelin Killengreen og administrasjonsminister Rigmor Aasrud ukjent for offentligheten.
Alle dokumenter fra 22. juli-kommisjonen er oversendt Riksarkivet. Det er de som har lagt lokk på disse forklaringene. Begrunnelsen er dels at en offentliggjøring kan skade arbeidet til framtidige granskingskommisjoner, dels at «referatene isolert sett kunne bli misvisende, særlig når de ikke ses i sammenheng med andre opplysninger». Denne argumentasjonen er merkelig nå som 22. juli-kommisjonens fyldige rapport er levert. Det er sammenheng nok i massevis. Men Riksarkivet klamrer seg til et halmstrå i Offentleglova og hemmeligholder dokumentene fordi det er «intern saksbehandling».
Det er på sin plass å minne om at 22. juli-kommisjonen peker på at «overdrevent hemmelighold» var en av årsakene til at sikringen av regjeringskvartalet var så mangelfull og sendrektig. Den lange listen over feil og dårlig styring bør mer enn noe fortelle oss at de etatene som skal trygge landets befolkning trenger konstant korreksjon fra en informert og oppegående offentlighet. Derfor bør lærdommen etter 22. juli være at pressen sikres mer - ikke mindre - innsyn i dette viktige arbeidet.