Det står store summer på spill når matprodusentene kjemper om troverdighet overfor forbrukerne, og det meste av triks er tillatt. En liten forsmak fikk vi i forbrukerprogrammet TV 2 hjelper deg, som kunne avsløre at den einebærrøkte ørreten og laksen fra Matmester‘n aldri har vært i nærheten av einebær. Ett bilde har brent seg fast på netthinnen, av den ansatte på fiskefabrikken som sto klar med en sprayflaske i hånden mens fiskefiletene gled sakte forbi på samlebåndet. En liten dæsj fra sprayflaska med einebærlukt var alt som produsenten mente skulle til for å forsvare etiketten «Einebærrøkt ørret».
Et grelt eksempel på den enorme kløfta som har åpnet seg mellom sunnhetsbevisste forbrukere på den ene siden og profittbevisste matprodusenter med et tvilsomt sannhetsbegrep. Så simpelt og tilsynelatende primitivt foregår jukset, og til overmål vist fram helt uten blygsel for TV-teamet som var på besøk.
Men juksa har begynt å vise seg, og matsminkerne er tvunget på defensiven. Tidligere denne uka kom Forbrukerrådet med sin liste over matvarer gir seg ut for noe annet enn det egentlig er.
Eksemplene er mange, som mandelpudding uten mandel, vaniljeis uten vanilje, appelsinskinke uten appelsin. Eller var det uten skinke? En kan saktens lure på hva det er en får med seg hjem i handlekurven, når produsentene opererer med betegnelser som er helt uten dekning i virkeligheten. Eller kanskje bare «tøyer grensene», som vi nå har fått vite er godt innenfor lovverket.
Men er det bare å tøye grensene å selge «Ekte lammepølser» som inneholder mer kjøtt fra svin og storfe enn fra lam? Er det et tegn på oppfinnsomhet og kreativitet når vi slår til på tilbudet om kyllingkjøttdeig, og det viser seg at det også er masse kalkunkjøtt i pakken? Eller en boks med guacamole, som ikke inneholder mer enn noen få gram avokado, men som stort sett bare er ertepuré?
Les varedeklarasjonen på baksiden, der står alle ingredienser oppført korrekt, lyder oppfordringen fra matindustriens interesseorganisasjon, NHO Mat og Drikke. «100 prosent matbløff», svarer Forbrukerrådets direktør Randi Flesland, som mener man ikke kan kreve at forbrukerne skal måtte lese varedeklarasjonen med lupe for å vite hva som skjuler seg bak etiketten.
Forbrukerrådet har ikke bare lagt seg ut med noen av landets mektigste matvareprodusenter, men kravet om mer ærlighet i merkingen av mat har også avdekket en mulig interessekonflikt mellom oss som er forbrukere og det offentlige organet som er satt til å være vaktbikkje for matprodusentene. For i Norge er det Mattilsynet som skal sørge for at regelverket for matmerking overholdes. Men når det er regelverket som er for dårlig hjelper det dessverre lite.
For noen år siden satte norske myndigheter strengere krav til hva eksempelvis ulike kjøttprodukter måtte inneholde for å kunne omtales ved sitt rette navn. Men etter at regelverket ble myket opp har denne ukulturen fått bre om seg i bransjen, uten at noen har satt foten ned og krevd at en spade får kalles for en spade. Og juksemaker for en juksemaker.