Kultur

Ultimas forsvunne diamanter

Når du har gjort unna handlelista i ettermiddag, ta en tur i Rådhuset. Der åpner Ultimafestivalen i kveld.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Helt gratis kan du vandre rundt i Rådhusets åpne saler rom og blant annet oppleve musikk inspirert av de fargelysende lerretene til maleren Mark Rothko. Ultima strekker seg herfra og helt til neste lørdag.

Temaet for festivalen er lister: fra spillelister og huskelister til gjørelister, settlister og programmeringsspråk. Lister kan inneholde alt, og blant det som umiddelbart peker seg ut er kanskje tre muligheter til å oppleve ekstremsangeren Diamanda Galas: Med Kringkastingsorkesteret på intimkonsert i Vigelandmausoleet og i filmen «Schrei 27» («Skrik 27») på Cinemateket.

En annen merkestein er avslutningskonserten, der Oslo-Filharmonien er koblet med videokunstneren Boya Bøckman. Han vil binde hele konserten sammen med live video, blant annet til et av det 20. århundres fineste verk som veldig sjelden er å høre, Luciano Berios Sinfonia. Selv om verket er skrevet til Swingle Singers, ser Berio musikken sin som en del av tradisjonen etter de store italienske operakomponistene.

Ellers har elektronikaen for alvor gjort sitt inntog på årets Ultima. Flere historiske profiler på dette feltet spiller. Oslo Kunsthall får besøk av Hans-Joachim Roedelius fra Cluster og Harmonia. Karl Bartos fra Kraftwerk kombinerer egne elektroniske klassikere med live film. Phill Niblock lager helt ny musikk på Henie Onstad Kunstsenter.

I overgangen mellom det rytmiske og det komponerte finner vi den angivelig aller siste konserten med det digitale metallbandet KILLL, og et kritikerrost og kulturutvekslingsvennlig samarbeid mellom Jaga Jazzist og kammerorkesteret Britten Sinfonia.

Disse konsertene vil neppe skuffe deg. Men kanskje vil de heller ikke overraske veldig. Er du en person som har en flora i bokhylla og av og til ser i den? Har du en ordliste eller to, et sjakkbrett, en papirkurv som forteller historier når den velter, eller noen digitale dingser som du ikke har rukket å sette deg helt inn i? Og hender det at du utsetter deg for ting du ikke vet helt sikkert hva er? Da har du mye igjen for å lete i sprekkene i festivalprogrammet.

Da kan du for eksempel snuse på konserten med William Engelens sammenkrøllede noteark på Samtidsmuseet, holde deg våken til nattkonsert om en fransk professor og et leksikon på Naturhistorisk museum, se Heine Avdals forestilling på Black Box Teater, høre verdens beste wienerske plingplong-
musikere i Operaen eller få med deg Øyvind Torvunds Willibald Motor Landscape på Munch-museet.

Hvis du skulle bli skuffet, er det en god grunn til å sette seg ned med en øl og en god venn og snakke litt om hvorfor, og så om noe helt annet.

Mer fra: Kultur