Hans-Tore Bjerkaas er ikke på Twitter. Ikke på Facebook eller LinkedIn heller. Sosiale medier har ikke vært NRK-sjefens greie, men mange av medarbeiderne hans er aktive på dem. Mandag tvitret de beklagelser over at Bjerkaas slutter etter bare seks år som kringkastingssjef. Beklagelsene er nok ektefølte, han har vært en av de stødigste sjefene NRK har hatt. Under hans ledelse har NRK beholdt posisjonen som landets største mediebedrift i en tid da mediemarkedet blir stadig mer fragmentert. Han har strammet inn, effektivisert, vedlikeholdt og fornyet. Han er kringkastingssjefen som sa at NRK ikke skulle være opptatt av seertall og oppslutning, for så å gjøre grep som antyder det motsatte. For P1 er blitt stadig likere sine kommersielle konkurrenter, og NRK har laget realitykonsepter, «Dating i mørket» og «Trekant». Men i det store og hele er NRK fortsatt gode, gamle NRK. I en hektisk medieverden er statskanalen fortsatt den nasjonale institusjonen som nordmenn tyr til, som byr på innhold for enhver smak.
Nå overlater Hans-Tore Bjerkaas kontoret til en ny lederfigur, en toppsjef som kjenner de sosiale normene for «likes», effekten av en kvikk tweet, og merverdien i å slenge ut noen privatbilder på Instagram.
Den neste kringkastingssjefen må ha mer digital kompetanse, har Bjerkaas sagt, og hørtes farlig lik ut som nedskjæringsgeneralene i Schibsted. I møte med den digitale framtida framstår norske medietopper som pessimister, skrekkslagne som om de var kastet inn i «Tron», science fiction-filmen hvor mennesker er blitt digitale figurer som kjemper for livet på et svart og neonfarget rutebrett. Årsaken er den teknologiske utviklingen som går faderlig fort, som gir publikum stadig flere valgmuligheter, og helt nye medievaner.
NRKs neste toppsjef må finne ut hvordan statskanalen skal bremse lytterfrafallet på radio blant de på rundt 30, og snu trenden som viser at de mellom 20 og 40 velger nettet framfor flaggskipet Dagsrevyen som sin første nyhetskilde.
Alt i 2010 konstaterte NRKs øverste ledere i utredningen «Morgendagens mediehus» at Dagsrevyen stadig mistet en TV-kanals viktigste målgruppe, de unge, men unnlot behendig samtidig å påpeke hvor alvorlig en seersvikt som denne faktisk er. Trender som dette vil gi den neste kringkastingssjefen atskillig hodepine, for hvordan argumentere på Stortinget for en NRK-lisens som alle skal betale. om ikke «alle» bryr seg om å bruke NRKs sendetilbud?
Hans-Tore Bjerkaas går av før han også blir kjent som strømmesjef/streamingredaktør, for det er jo sånn at stadig flere nordmenn bruker NRKs nett-TV som kveldens underholdningstilbud. At så skjer er helt i tråd med NRKs policy om å være til stede på alle plattformer, selv om den ene kannibaliserer på den andre.
Den neste NRK-sjefens problem er at den digitale utviklingen gjør datagiganter som Apple og Google til nye, tøffe konkurrenter for tradisjonelle mediehus. Apple er ikke langt unna med å lage enda et NRK-alternativ, med sitt unike TV-tilbud i skyene, en «cloud» i form av en gigantisk arkiv-server som vil selge oss film og TV. Når Apple-skyen er klar, vil flere bruke Apples lekre lille TV-boks.
Samtidig pøser Telenor ut stadig mer innhold på sin videonettsjappe. Straks er også gigantene HBO Go og Netflix her med nettsjapper full av film og TV. YouTube har begynt å lage TV-serier. VGTV kommer på RiksTV.
Alle underholdningstilbudene kan tvinge NRK til å måtte skifte målsettingen fra det å være et tilbud til alle på alle plattformer, til å bli «relevant for flest mulig».
«For ett år siden visste ingen hva en iPad var. For fire år siden visste nesten ingen andre enn Mark Zuckerberg hva Facebook var. Vi hadde derfor ikke drømt om at befolkningen under 30 år skulle bruke 52 minutter hver dag på det som nå ikke bare er det største nettstedet, men en av de største medieplattformene», heter det i NRK-rapporten «Morgendagens mediehus» fra 2010.
Siden NRK-ledelsen skrev dette har nordmenns bruk av mobilen som multimedia-kanal eksplodert. TV-kanaler har begynt å sende program på Facebook. NRK har på sin side åpnet en infotjeneste på Facebook, som nøyer seg med å svare på publikums spørsmål om NRK-program. NRK info var old school før sida ble lansert, og den digitale virkeligheten innebærer at den neste NRK-sjefen må ha den siste iPaden, med NRKs nyeste snarvei-applikasjon installert. Han eller hun bør helst ha sin personlige iCloud i gang, og DAB Plus-radio i hybridbilen. Men NRKs neste kringkastingssjef kan ikke bare være en teknogeek. Sjefen må være minst like opptatt som forgjengeren av at NRK skal være et tilbud til alle. Det hjelper ikke å være tilgjengelig på alle plattformer, om man ikke har relevant innhold å by på. I mediebransjen er det ett mantra som gjelder nå: «Content is king». NRK må ha en digital kompatibel kringkastingssjef. Men det er fortsatt innholdet som er konge.