I dagens VG får vi vite at psykiater Huseby selv mente han og Sørheim gjorde en "Usedvanlig grundig jobb, han angrer ikke på noe"! Dette etter at et tilnærmet samlet fagfelt har slaktet ders faglige vurderingsevne. Ja, det ble en tilnærmet unison fordømning av deres metodiske og faglige vurdering langt ut over landets grenser fra deres egne kolleger. Tingretten slakter deres rapport og på godt norsk må dette kalles faglig svindel. Deres arbeide strider mot alle standarder og rettningslinjer for slikt arbeide. Det helt sentrale element om at premissene må underbygge konklusjonen er fullstendig fraværende. Det dokumenterte Oslo Tingrett til gangs. Og verst av alt... de fremviser ikke det minste ydmykhet og evne til korreksjon.
Huseby/Sørheim fremstår som eksponeter for en ukultur i sakkyndig-instituttet som har vært kjent i årtier, men som ikke er blir tatt på alvor i vårt samfunn. Kritikere av denne svindel derimot, blir forsøkt latterliggjort helt i tråd med gruppedynamikkens regler. De blir latterliggjort og forsøkt tiet i hjel. Akkurat medias manglende eve til ytringsfrihet var det som fikk Breivik til å tippe over. Det er en sykelig konformitets-holdning som gjennomsyrer vårt land, som gir grobunn for ekstremisme.
Selv har jeg dokumentert slik faglig svindel i flere år. I en rapport skrevet av psykolog Hallaråker i 2002 går det klart frem at det faglige svikter fullstendig. Allikevel fortsetter domstolene å legge slike rapporter til grunn og når man anker slike saker så får man beskjed om at anke nektes grunnet "intet nytt i saken". Domstolene synes ha en oppfattelse av seg selv som ufeilbarlig. Det er arrogant. De synes tro tidligere rettsavgjørelser er riktige uten minste even til selvrefleksjon, selv når deres egne, som tidligere lagmann Lange Nielsen avslører titalls justismord! Dette er arrogant og et svik mot rettsikerheten.
Det er ikke vanskelig å avsløre slik faglig svindel, til det fines det en rekke verktøy. Jeg har opplevd barnefordelingsaker der sakkyndige som f.eks psykolog Magne Furrevik 2003, skriver i sin rapport at han "ikke var interesert i å motta dokumentasjon fra den ene part". Hvordan skal man da på en faglig måte danne seg et riktig bilde av en sak man skal gi en vitenskapleig vurdering av? Sier han ikke egentlig at han er forutintatt? Konsekvener for slik ufaglighet er enorme. Konsekvener der barn ødelegges for livet er godt beskrevet.
Jeg har vært til stede i Gulating lagmansrett der faglig kompetente psykologer på en vitenskapleig måte dokumenterer at "Barna lever i en alvorlig krise hos mor", hvorpå retten unnlater å gjengi den sakkyndiges vurdering og heller støtter seg på en ufaglært og åpenbart innhabil miljøarbeider fra barnevernet, og lar barnet fortsette bo i et destruktivt miljø, "av hensyn til mor"! Det er åpenbart i slike saker at dommere har en agenda som de søker bekreftelse på. De vil ikke se alternativer. Dermed oppstår justismord.
Psykolog Jannike B. Willock sin rapport i Alvdalsaken ble forkastet av tingretten fordi den var fullstendig uten faglig verdi! Den rettsmedisisnke kommisjon, psykiatrisk gruppe skrev:
"Utformingen av den sakkyndige utredningen gjør at den rettsmedisisnke kommisjon ikke har mulighet til å kvalitetsikre den. Den mangler de fleste kvaliteter som krves for en sakkyndig uttalelse/erklæring."
På Facebook diskuterte hun Alvdalsaken for å få innspill i hvordan hun skulle gjøre sine vurderinger! Til tross for kritikken fortsetter hun som sakyndig i andre saker. Dette er arroganse.
I Breiviksaken ble den rettsmedisisnke kommisjon, som skal kvalitetsikre sakkyndiges arbeider, fullstendig latterliggjort. Per Egil Hegges beskrivelser i Dagbladet er betegnende :
"DET ER IKKE SAMMENHENG MELLOM PREMISSER OG KONKLUSJON. Det er et intelektuellt makkverk. ..leder for rettsmedisinske kommisjon, professor Rygnestad og leder for psykaitrisk gruppe dr. Melle ..... har aldri hørt 2 vitner som forklarte seg så hjelpesløst som de gjorde, å høre folk på det akademiske nivå som ikke er i stand til å sette sammen 10 ord til en begripelig setning....det er ganske ille!"
Barnevernet har de siste tiår blitt avslørt i en rekke alvorlige saker der den faglige og metodiske vurdering svikter totalt! Saken om Embla Helsengren i Bergen er typisk. De river opp barn med begrunnelse omsorgsvikt, men så begår de det største sviket selv! Barnevernet fremviser ikke verken even eller kunnskap om hvordan de skal hjelpe vanskeligstilte barn, det er blitt en industri med en egen dynamikk som ikke blir holdt ansvarlige for de ufattelige overgrep de begår i "godhetens navn"! Og når de avsløtres, så reagerer de som Huseby/Sørheim, "Vi har bare fulgt reglene vi"! Regler?? klarer de ikke tebke selv? Det hjelper ikke at de da kan vise til at de i ukompliserte saker har bidratt til å hjelpe barn. Også her er det er immunitet mot kritikk, det er en arroganse og gruppedynamikk som bidrar til konflikt og skade.
Og slik kan jeg fortsette beskrive den totale kollaps i sakkyndiges faglighet. Det er åpenbart at mange sakkyndige har et tankegods og en faglig base som overhodet ikke tilfredstiller dagens krav til reliabilitet og validitet og holdbar empirisk kunnskap. Mange sakkyndige klarer åpenbart ikke skille på rollene som det å være sakkyndig og det å være terapeut.
Det trengs klarere retningslinjer for slikt arbeide hva gjelder både metode og etterprøvbarhet. De svikter på metode, de svikter på faglighet og når de så avsløres slik vi ser det ved Huseby/Sørheim så er det ikke fnugg av even til selvrefleksjon, even til å ta inn over seg alvorlige feilvurderinger og korrigere disse. Disse sakkyndige er imidelrtid veldig raske til å etterspørre slik refleksjon fra sine kritikere!
Virkelig interesant blir det når man ser hvodan disse sakkyndige reagerer når man begynner gå dem etter i sømmene. Da kommer virkelig gruppedynamikkens sorte sider til syne. De går langt for å hindre avsløring av sin egen innkompetanse. Hegges beskrivelse av den rettsmedisinske kommisjon over et ett eksempel, historien rundt ett av FOSAP seminarer i 2007 er et annet! (FOSAP = foreningen FOr SAkkyndige Psykloger) Dette er folk man forventer har psykologisk kunnskap og integritet til å vurdere andre i rettslige sammenhenger! Og så oppfører de seg på en så primitiv måte?
I politiets egen rapport fra 22/7 finner de ingen feil i det hele tatt. I 22 juli kommisjonens meget grundige rapport blir politiets arbeid slaktet fullstendig. Nøyaktig det samme som vi ser i tingrettens vurdering av de sakkyndige Huseby/Sørheim. Nøyaktig det samme vi så i vurderingen av psykolog Hallaråker, tingrettens vurdering av psykolog Willoch osv. Hvor er fagfolkenes evne til selvkritkk, even til læring?
Christoffersaken er kjent for de fleste. Også der sviktet den såkalte fagekspertisen fundamentalt. Mange visste og den som prøvde hjelpe Christoffer (hans far/mormor) ble effektivt holdt borte fra Christoffer av hans mor med hjelp av skole, politi, domstoler og barnevern. Dynamikken er identisk med Kvamsaken, der en far dokumenterer overgrep i årevis, og prøver hjelpe barna ut av dette, men blir hindret av barnevern, sakkyndige og domstoler som er mer opptatt av å beskytte sine egne åpenbare feilvurderinger. Etater som tror de hjelper barnet, men som åpenbart er manipulert av en psykisk syk mor. Dette er grupedynamikk i praksis.
Når sakene blir kompliserte og det er behov for spesialkompetanse svikter det over en lav sko gjenom hele systemet! Er det noe Breiviksaken har lært oss, så er det at fine faglige tittler ikke er et utrykk for stor faglighet, men igjen, det har vitenskapen dokumentert for lenge siden slikDawes i 1994, s5 dokumenterte:
"Instead, we should take seriously the findings that the effectiveness of therapy is unrelatetd to the training or credentials of the therapist".
Kirkengen (2007) skrev : "Til og med fagfolk gjør feil. Og mer interesant, feilene i fagfolks skjønnsmessige vurderinger og beslutninger er ikke tilfeldige"
Han hadde mer rett enn han kunne drømt om når vi nå ser Breiviksaken. Jeg skrev en artikkel i 2008 om ekspertise, erfaring og kometanse, som klart viste at fine faglige titler ikke er ensbetydende med vitenskapleig holdbarhet. Dette må nå snart få konsekevnser for den åpenbare konformitet, vi ser har beskyttet sakkyndige i årtier. Staten som ellers er veldig fokusert på å kontrollere folket, synes ikke ha fremvist den minste interesse med kontroll her!
Det alvorlige er at kunnskapen finnes, men åpenbart ikke hos de som påstår de har den. I hundrevis av saker jeg har vært innvolvert i som handler om narsissistisk dynamikk, er det gjenomgående at fagfolk svikter. De synes ikke ha kunnskap om manipulative mennesker og at det som skinner på overflaten ikke er hva substansen består av. Ofte begår de alvorlige feil ogsender barna til den psykoaptsike forelder fremfor den normale! Selv når de blir forelagt objektive bevis, så fortsetter de tviholde på hypoteser som ikke har noe belegg i virkeligheten. Det synes ikke være noe evne til å falsifisere de hypoteser man arbeider ut i fra.
Tiden er nå moden for å ansvarliggjøre de sakkyndige. Ihht lov er de personlig ansvarlige for sitt virke, tiden er nå kommet til å holde dem ansvarlige. Og i motsetning til regjeringens definisjon av ansvarlighet, der de udugelige blir sparket oppover, bør de udugelige snarest fjernes som sakkyndige, fordi de underminerer fokets tillit til viktige instanser som domstoler, barnevern, helevenes og dermed opplevelsen av rettferdighet. Denne arogansen skaper ekstremitet.
Kanskje er det på tide å forstå at den konformitet som preger vår kultur er grobunn for det irrasjonelle raseri ytterliggående grupper vokser på! Å lytte er ikke konformitetens sterkeste side, den trives best i gruppedynamikkens urene farvann. Nå er tiden kommet til å få reell ytringsfrihet og ikke slik media nå praktisere den, der bare de politisk korrekte meninger ser dagens lys.
Tenk over hva som hadde skjedd om ikke den første sakkyndige rapport var blit ofentliggjort......