A-Pressen får grønt lys for oppkjøp av Edda Media, mens Schibsted-konsernet forbereder dramatiske omlegginger av sine aviser.
A-Pressen kjøper ikke opp et konsern med 30 avistitler og en årlig omsetning på over 2 milliarder kroner uten å knuse et par egg. I første rekke ligger en minnelig løsning til grunn for Medietilsynets positive konklusjon til at A-pressen kjøper Edda Media. De har godkjent A-Pressens forslag til salg av sju konkrete avistitler i det kommende storkonsernet. Dette gjør at de kommer under de lovbestemte grensene for medieeierskap. Avisene det gjelder er Varden, Østlandets Blad, Smaalenenes Avis, Vestby Avis, Enebakk Avis, Ås Avis og Rakkestad Avis. Tre av titlene er å regne for gullegg, de andre er opplagsmessig sett fjærvekt. Ikke alt er like lett omsettelig.
I neste omgang starter fusjoneringen mellom selskapene. Ord som «synergieffekter» og «prosesser» vil falle hyppig rundt møtebordene. Resultatet blir blodig uansett om man ser det fra administrasjonssiden eller produksjonsleddene. Når to store selskaper blir til ett A-pressen, blir dobbeltfunksjoner utradert og synergier avdekket. Konsernsjef Thor Gjermund Eriksen regner med innsparinger på flere hundre millioner kroner, og bekrefter nedbemanninger.
Nedbemanninger blir det også i den konkurrerende Schibsted-gruppen, som neste uke vil konkretisere planene for hvordan de skal spare opp mot en halv milliard kroner over to år. Aftenposten må ta den verste støyten, og det antydes at hver fjerde medarbeider i redaksjonen må gå. Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen må også blø, mens VG skånes i denne omgang. Begrunnelsen for nedskjæringene er prosessorientert, og skal komme de digitale omveltningene i forkjøpet. Det kan også tenkes at utfordringen fra et A-pressen som utvilsomt vil styrkes gjennom Edda Media-oppkjøpet, er en bakenforliggende årsak. Uansett tilsier planene at Schibsted i et tenkt scenario kan bli ytterligere trimmet som den velsmurte motoren konsernet er, der samkjøringer i alle ledd preger avisens egenart. Eller mangel på sådan. Noen av forslagene går ut på at også det redaksjonelle innholdet i avisene skal samkjøres i enda større grad enn i dag, inkludert meningsstoffet. Vi har sagt det før, men gjentar det gjerne nå når vi ser at A-Pressens vekstplaner er i boks: Den ene følger stort sett den andre, og det er lett å forestille seg at A-pressen velger samme modell hva gjelder redaksjonell samkjøring som Schibsted. Det kan også innebære kommentarer, anmeldelser og andre former for meningsbærende journalistikk - stoff som preger den enkelte publikasjons egenart. Om funksjoner og kuttplaner gir penger i kassa, gjør de samtidig kvalitetsjournalistikken og mangfoldet fattigere.
Medietilsynet har vektlagt A-Pressens vilje til en minnelig avtale, og har latt konsernet selv definere hvilke aviser som løser eierskapsfloken i Østviken. I den interne handelen i konsernet og blant eierne, deriblant LO, er de mest tradisjonsrike arbeideravisene skjermet. Men for dem som fortsatt ser A-pressen som verge for den gamle arbeiderpressen, må det smerte å se at de likevel velger å selge Smaalenenes Avis, som har Indre Østfold som dekningsområde og et opplag på drøye 12.000. Og ser man det fra et rent lokalt perspektiv, er det ingen tvil om at A-pressen faktisk gir avkall på en hel region. Både Smaalenenes Avis og de øvrige fire, men betydelig mindre opprinnelige A-presse-avisene som skal selges, tilhører mediehuset Indre Østfold/Follo. De fire lokalavisene betyr neppe mye for A-pressen, men desto mer for lokalsamfunnet. De to andre avisene som skal selges er Varden i Telemark og Østlandets Blad, den fjerde og den sjette største i Edda Media-kurven med opplag på henholdsvis om lag 23.700 og 13.500. At Østlandets Blad selges, er nok en indikasjon på at A-pressen vender Follo ryggen.
Omveltningene i mediebransjen, heter det seg. I de kommende månedene vil dette forslitte uttrykket spinne raskere enn noensinne. De første kastene kommer nå i forkant av framleggelsen av statsbudsjettet, hvor Kulturdepartementets nye mediestøtte vil materialisere seg i tråd med Mediestøtteutvalgets forslag. For A-pressen var det avgjørende å få avklart Edda Media-oppkjøpet innen den tid. Og utfallet er den reneste gavepakken til et mediekonsern som sammen med Schibsted vil dele landet mellom seg hva gjelder redaksjonell hegemoni og annonsesamkjøringer. Ofrene sett fra konsernhold ble små, og mange vil stille spørsmål rundt Medietilsynets vurderinger og det gjeldende lovverket som ligger til grunn for klarsignalet. At nye A-pressen likevel blir liggende like over den lovbestemte grensen på 60 prosent i Østviken og Vestviken, viser at Medietilsynet enten vil vise seg romslig med tanke på framtidige oppkjøpsscenarier, eller at de ser verdien av et sterkt A-pressen i møte med Schibsted. Uansett beveggrunn har dette trekket i spillet om mediemarkedet gjort at A-pressen nå kan rykke direkte fram til start, og plukke med seg bonusen på veien.
mode.steinkjer@dagsavisen.no