Hva forventes av universitet og studenter i et sammensmeltet samfunn?
Basert på rektor Ole Petter Ottersens tale til de nye studentene ved Universitetet i Oslo i går: Den 16. mai i år holdt utenriksminister Jonas Gahr Støre sin sikkerhetspolitiske linjetale. Talen ble holdt på Universitetet i Oslo, og mange studenter var til stede. Samfunnssammensmeltingen var et viktig tema i talen. Samfunn verden over har smeltet sammen på områder som økonomi, kultur og klima slik at samfunnsforandringer er tett på oss selv om de geografisk sett er langt unna. Hva forventes av universitet og studenter i et sammensmeltet samfunn? Dette er et spørsmål jeg vil ta opp i min velkomsttale til dere, våre nye studenter.
Universitetet er et sted der dere kan utvikle dere, teste ytterkantene av deres intellektuelle yteevne, og slik kvalifisere dere til et rikt liv. Og med rikt tenker jeg ikke først og fremst på framtidig inntekt, men på livskvalitet. Den amerikanske filosofen og psykologen John Dewey formulerte det slik: «Utdanning er ikke en forberedelse til livet, men livet selv.» Så sterkt kan det sies. Og så riktig.
Høyere utdanning er et privat gode for hver enkelt av UiOs studenter. Over 17.000 søkere - nesten en tredjedel av et årskull i Norge - konkurrerte i år om å komme inn på Universitetet i Oslo. Kun dere som i dag tas imot på Universitetsplassen, klarte det. Dere har nå muligheter til å utvikle dere på et universitet som er rangert blant de tjue beste i Europa.
Men vi må alle huske at høyere utdanning også er et gode for samfunnet. Hvis man skal fange universitetet i noen få ord vil jeg si som følger: Universitetet skal ivareta, gi ny innsikt i, utvikle og overføre til neste generasjon hele vår intellektuelle, vitenskapelige og kulturelle arv.
Og det er på universitetene studentene skal dyrke fram den kombinasjonen av kunnskap, kreativitet og kritisk tenkning som gjør samfunnet i stand til å utvikle seg videre, til å møte kjente og ukjente utfordringer og til å omstille sin økonomi. Samfunnet forventer mye av dere. Samfunnet investerer derfor mye i dere. Det er dagens studenter som skal bygge morgendagens samfunn. Universitetene er et privat gode og et samfunnsgode i skjønn forening. Mange steder i verden ser vi at dette balanserte synet på universitetet er i ferd med å glippe. Der høyere utdanning kun ses som et privat gode blir det fristende å innføre skolepenger. Og der universitetene kun ses som et instrument for økonomisk omstilling så er faren stor for at man neglisjerer den kulturelle arven som ligger i våre humanistiske fag. Dette må ikke skje. For et samfunn som neglisjerer sin fortid er som et menneske uten hukommelse.
Å begynne på et universitet er å bli innlemmet i et internasjonalt fellesskap - i et sammensmeltet samfunn. Vi ønsker at dere skal tenke på dere selv som «global citizens» - kvalifiserte for et arbeidsmarked som blir stadig mer internasjonalt. Men uttrykket «global citizen» rommer noe langt mer: Et ansvar som går ut over Norges grenser. Med kunnskap følger en forpliktelse til ikke å være likegyldig overfor de store utfordringene verdenssamfunnet nå møter - innenfor så forskjellige områder som klima og energi, menneskerettigheter og helse. Mange av de store talene som er holdt i universitetets aula og her på Universitetsplassen har mant til kamp mot likegyldigheten. Og likegyldighet var også et tema i den fredspristalen som Aung San Suu Kyi holdt i Rådhuset i juni i år - over 20 år forsinket. Med hennes egne ord:
«(...) the prize had drawn the attention of the world to the struggle for democracy and human rights in Burma. We were not going to be forgotten. When the Nobel committee awarded the peace prize to me, they were recognizing that the oppressed and the isolated in Burma were also a part of the world, they were recognizing the oneness of humanity.» «Oneness of humanity» er et uttrykk som så treffende fanger vårt felles ansvar. Et uttrykk som understreker at når menneskerettigheter og sentrale verdier er truet, så angår det oss alle. Uavhengig av hvor i verden dette skjer. Det er for å styrke Universitetets internasjonale tilstedeværelse og ansvar at vi i år har bestemt at internasjonalisering skal være en hovedprioritet. Hva kan dere som studenter bidra med i denne sammenheng, til nytte for universitetet, samfunnet og dere selv? Jo, dere kan reise ut i løpet av studietiden. Mitt råd er: Grip sjansen, dra utenlands og hent verdifulle erfaringer.
Men internasjonalisering skjer også her hjemme. Vi har ikke tenkt å gi oss før Universitetet i Oslo framstår som en ledende institusjon for forskning og utdanning rettet mot de store utfordringene i vårt sammensmeltede, globale samfunn. Vi er på god vei. Forskere ved UiO spiller en framtredende rolle i arbeidet til FNs klimapanel. UiO har nettopp etablert en ny tverrfakultær satsing på forskning og utdanning innen energi. UiO har en høy profil i forskning på menneskerettigheter, konflikter og kulturell kompleksitet. Og UiO leder en internasjonal kommisjon som skal se på styringsutfordringene innen global helse. Studentene våre spiller viktige roller i alle disse initiativene.
Til slutt - noen ord om studentdemokratiet. Respekten for og forståelsen av de demokratiske prinsipper og verdier ligger ikke i våre gener, men må fornyes for hver generasjon. Min reise til det gryende demokratiet i Myanmar denne sommeren ga meg en sterk påminnelse om dette. Respekten for og forståelsen av demokratiet krever egen deltakelse. Dere som nå begynner på Universitetet i Oslo, blir medlemmer i et studentdemokrati med et eget Studentparlament. Mitt håp og min oppfordring er at dere vil engasjere dere i styrer, råd og utvalg.
Universitetet skal ikke bare overføre til neste generasjon vår intellektuelle, vitenskapelige og kulturelle arv, men også en dyp innsikt i de verdier som vårt demokrati er bygget på, og som vi også ønsker andre samfunn skal bygge på. Med 22. juli friskt i minne står vernet om demokratiet fram som en av universitetets fornemste oppgaver i det 21. århundrets sammensmeltede samfunn.