Skremmende straffementalitet hos Legemiddelverket

Steinar Madsen ved Statens legemiddelverk foreslår (Dagsrevyen 12. august) at myndighetene må bli raske til å innføre nye syntetiske stoffer på narkotikalisten.

Han ønsker at det skal sendes et signal om at «narkotika» er alvorlig og at strafferammene endres slik at såkalte bakmenn risikerer opptil 21 års fengsel og ikke «bare» 3 måneder for brudd på legemiddelloven.

Påstanden om bakmenn er lite relevant, da det i all hovedsak gjelder brukere som kjøper via internett. Og den samme Madsen vedgikk til NRK i november 2011 at det kommer flere nye stoffer før man får ført enda et stoff inn på narkotikalisten.

I følge EUs narkotikabyrå (EMCDDA) er antallet nye stoffer stadig økende. I 2011 registrerte de 49 nye psykoaktive stoffer. Mot 41 i 2010 og 24 i 2009.

Madsens ønske om kriminalisering for å sende et signal om at de psykoaktive stoffene er noe man må ta alvorlig, faller på sin egen urimelighet.

De aller fleste som innfører syntetiske stoffer er selvsagt fullt ut klar over helserisikoen. Faktisk er brukerne tryggere på de tradisjonelle narkotiske stoffer enn på de nye syntetiske etterlikningene.

Helserisikoen kan altså ikke på noen måte sies å påvirke deres valg.

Det som motiverer til innkjøp er enten å kunne omgå loven (Derav betegnelsen: Legal highs) eller å få økt tilgang på rusgivende midler.

De syntetiske etterlikningene er særlig attraktive i den såkalte kriminalomsorgen og blant ungdom i barnevern fordi de kommer i svært små kvanta, er nær luktfrie og slår ikke ut på urinprøver.

Narkotikahunder og andre kontrollmekanismer kommer også mer til kort med utviklingen av syntetiske varianter. Derfor vil politi og tollvesen bli enda mer maktesløse i deres krig mot rusmiddelbrukere og distributører.

Listen over stoffene er i ferd med å bli uoversiktlig. Hvilket vil kunne medføre at stadig fler blir ansett som narkotikaforbrytere og stadig fler mister respekt for loven.

Bruken av de såkalte narkotiske stoffer eksploderte nettopp ved innføringen av narkotikaforbudet. Narkotikakriminaliseringen gir mulighet til å bryte loven uten å påføre noen direkte smerte, skade eller tap. Noe som gjør narkotikabruk forlokkende som opposisjonell handling.

Dette er godt illustrert ved at narkotikabruk har vært mest vanlig blant opposisjonelle grupperinger, særlig blant ungdom og blant sårbare som lever i et samfunnsmessig utenforskap.

Kriminaliseringen er hovedgrepet i en krig mot brukere av alternativer til alkohol og sigaretter. De eneste som har noe å tjene på den er kriminelle miljøer og undertrykkende myndigheter.

Kriminaliseringen har ført til at stoffene har blitt stadig farligere. Selgerne vil gjerne ha mest mulig profitt til minst mulig risiko. Derfor har stoffene kommet i stadig sterkere varianter med årene. De nye syntetiske etterlikningene er opptil hundre ganger sterkere enn orginalen.

Også de orginale variantene har blitt farligere. Som alkohol under forbudstiden - med lite øl, mye sprit og særlig mye metanol.

Før kriminaliseringen av kokain ble det solgt vin med kokain i Norge. De som nøt denne drikken, kunne ikke en gang forestille seg en så skrekkelig variant som den som i dag flyter over i stadig flere miljøer.

Med et økende antall stoffer på narkotikalisten vil stadig flere og farligere stoffer skapes. Dette vil vanskeliggjøre alle gode politiske og helsemessige intensjoner hva gjelder rusproblematikken. Og det vil skade mange generasjoner fremover.

Den siste tiden har nyhetsoppslagene vært preget av oppslag som skremmer. Om særlig sterk heroin, miltbranninfisert heroin, «krokodille-dop», syntetisk cannabis og i tillegg det nye partydopet 5-it som har tatt 14 liv i Sverige, hvilket Kveldsnytt omtalte 02. august.

Der uttalte nestleder i Foreningen for human narkotikapolitikk, Heidi Horgen at nye oppføringer på narkotikalisten stadig fører til at de bare endrer på noen av sammensetningene og selger under et annet navn og så blir det forbudt og så blir stoffene farligere og farligere ettersom de beveger lenger og lenger fra den opprinnelige oppskriften.

Uttalelsen er i tråd med undersøkelser som viser hvor skadelig denne politikken er, den som Statens legemiddelverk promoterer.

Helseminister Anne Grete Strøm-Erichsen lover å behandle forslaget fra Legemiddelverket raskt. Det er et dårlig tegn, da Helsemyndighetene tradisjonelt har vist seg svært forbudskåte.

De har derimot god grunn til å tenke seg nøye om og for folkehelsens skyld våge å tenke alternativt og ikke minst evidensbasert.

Arild Knutsen, leder i
Foreningen for human narkotikapolitikk