Andre mener at det like gjerne er kreative misforståelser som bringer tenkningen videre, misforståelser som oppstår til tross for iherdige forsøk på å forstå hverandre. Når misforståelser oppstår, har de selvfølgelig ikke alltid opphav i velvillige, men mislykkede forsøk på å forstå hva andre forsøker å formidle.
I noen tilfeller oppstår misforståelser, som nevnt, til tross for ærlige forsøk på å forstå andres budskap. I andre tilfeller oppstår misforståelser på grunn av slurv, man gidder ikke å lese eller lytte til det andre forsøker å formidle. I stedet gir man sitt tilsvar på basis av rene gjetninger av hva den andre kan ha skrevet eller sagt. Det hender også at man med overlegg velger å forvrenge innholdet i andres ytringer. I Dagsavisen torsdag 2. august 2012 gir leder i Civita, Kristin Clemet, et eksempel på det siste. Hun skriver der en kommentar til Ottar Brox sin kronikk «Millionbyen Oslo» som sto i Dagsavisen 30. juli 2012.
Dårlig retorikk
I sin kronikk tar Brox blant annet opp innvandreres muligheter for å hevde seg i det norske samfunnet. I den forbindelse refererer han til Torbjørn Jaglands tidligere karakteristikk av enkelte jobber som «drittjobber». Polemisk, usaklig og lite befordrende for å fremme en saklig debatt, velger Clemet å late som om det famøse ordet blir brukt i nedsettende ordelag av Brox selv. Hun skriver: «Det er tydelig at Ottar Brox ikke syns det er særlig fint å vaske toaletter eller skrubbe gryter. Det er antagelig «drittjobber».» Selv bedyrer hun at Civita ikke har fordommer mot noen jobber. Hun skriver videre: «Etter vår mening er (…) (j)obbene «nederst» (…) ofte meget viktig for at samfunnet skal fungere.» Legg merke til bruke av ordet «ofte».
Her kunne jeg valgt å «ta en Clemet» og late som om ordet «nederst» er et ord Civita står inne for å bruke om enkelte jobber. Det gjør hun ikke direkte. Hennes innføring av begrepene «øverst» og «nederst» i forhold til ulike typer arbeid, er et retorisk grep hun bruker ved å forsøke å legge disse begrepene i munnen på «venstresiden». Det er fristende bevisst å misforstå henne her, men jeg avstår fra fristelsen. Denne gangen.
Noen er likere enn andre
Clemet har helt rett i at det finnes mange jobber «nederst» som er meget viktige for at samfunnet som skal fungere. De er til og med langt viktigere enn de jobbene hennes venner i NHO utfører for ublu gasjer. Etter å ha hyklet litt om at de konservative i den sterkt høyreorienterte tenketanken Civita synes alle jobber er like bra fordi også jobbene «nederst» ofte (!) er «meget viktige for at samfunnet skal fungere». Imidlertid er det forskjeller. Her kan man skyte inn at, som Georg Orwell påpekte i sin roman Animal Farm, det er alltid noen som er likere enn andre, også for Civitas leder.
I et forsøk på å forklare lønnsforskjeller peker hun på at noen jobber krever lang utdannelse, mens andre ikke gjør det. Fordi man har vært så privilegert at man har fått en lang utdannelse, så skal man i tillegg også få høyere lønn, mener hun. Dette er et argument som jeg aldri har forstått. Å ha anledning til å ta høyere utdannelse er et privilegium, ikke en forbannelse, derfor er det ingen grunn til at de med lengst utdannelse skal ha høyere lønn enn andre.
Grunnene til at de fleste ønsker jobber uten betydelig helserisiko, men med mange goder, i stedet for helseskadelige jobber, med få eller ingen goder, er vel selvinnlysende for de fleste. Så kommer altså det pussige inne at man i tillegg til alle fordelene også skal ha høyere lønn.
Jobb, helse og lønn
Undertegnede har vært yrkesaktiv siden 1977. Jeg har hatt flere forskjellige jobber, men lengst har jeg jobbet som konduktør og vognfører i Oslo Sporveier, 19 år, og som lektor, foreløpig i 14 år. Fra tid til annen foretas det undersøkelser av ulemper og fordeler ved ulike typer jobber. Da jeg jobbet som vognfører, viste undersøkelser at folk i den type skiftarbeid, i gjennomsnitt levde fire år kortere enn gjennomsnittet for befolkningen. Undersøkelsene viste også at lærere lever i gjennomsnitt fire år lenger enn befolkningsgjennomsnittet. En forskjell på forventet levelengde på åtte år. I tillegg viste undersøkelsene at vognførere, og folk med tilsvarende yrker, oftere fikk en rekke helseproblemer som hjerteinfarkt, kreft og depresjoner enn gjennomsnittet. Hvordan det ligger an for lærere? Du kan jo gjette! De vise tenktankere i Civita får ha meg unnskyldt, men jeg synes det å leve kortere og med dårligere helse enn andre, og det for en lavere lønn, er noe «dritt». Til tross for at persontransport er viktig «for at samfunnet skal fungere». Beklager, men jeg synes at en jobb som gir bedre helse, lenger livslengde og høyere lønn, er bedre (uten hermetegn rundt bedre) enn andre jobber. Helse er tross alt ikke uviktig i forhold til opplevd livskvalitet. Det er bedre å ha god helse enn dårlig helse.
Det er flott at Clemet og resten av de håpefulle konservative i Civita respekterer folk som jobber, eller har jobbet, innen kollektivtrafikken, men tror de at min anseelse blant folk flest ble bedre eller dårligere etter sju års utdannelse? Beklageligvis er det slik at folk med lang utdannelse, som lektorer stort sett møter mer respekt hos de fleste, enn de som har jobber som ikke krever lang utdannelse, men for enkelte, som Clemets rike venner blant direktører og slikt, er folk flest heller tarvelige, uavhengig av utdannelseslengde og en viss lønnsforskjell. Når jeg kommer i samtale med slike, dreier de snart samtalen inn på det som er viktig for dem her i livet og som for dem gir anseelse, og det er lønn, opsjoner, bonuser, fallskjermer og etterlønn, eller med ett ord: penger. Som lektor er jeg mer enn fornøyd med lønnen, men vinner intet gehør hos de mer velstående. Min årslønn tilsvarer visst det de får i bonuser i løpet av et par måneder.
Morsmålsundervisning er essensielt
Så var det innvandrernes muligheter for å «stige i gradene». Høyre og Fremskrittspartiet, som Civita rekrutterer sine tenketankere fra, har i mange år motarbeidet morsmålsundervisning for innvandrere. For å tilegne seg teoretiske kunnskaper, trenger man et språk. Det gjelder også når man skal lære seg et nytt språk, som norsk. Når innvandrere til Norge lærer seg norsk, kan de ikke bruke det norske språket for å tolke det de skal lære. Dess bedre de behersker sitt eget språk, dess lettere blir det for dem å lære norsk. Derfor er det essensielt med god morsmålsopplæring. Hensikten til de to omtalte partiene med å motarbeide morsmålsopplæring, er å forverre konkurransesituasjonen for innvandrere på utdannelses- og arbeidsmarkedet, og dermed fjerne noe av konkurransen middelklassebarna med norsk bakgrunn møter i skolen. For å toppe det hele krever man gjerne av innvandrerforeldre at de skal snakke norsk hjemme. Barna, som stort sett snakker best norsk i familien, skal «lære» norsk av noen som snakker norsk dårligere enn dem selv? De bør selvfølgelig lære sitt morsmål av sine foreldre, morsmålet som de trenger som et redskap i arbeidet for å lære norsk. Til tross for dette klarer heldigvis mange etterkommere av innvandrere seg utmerket i konkurransen. De må prestere mer enn sine konkurrenter blant nordboerne, men de vinner likevel frem. Mange av dem. Uten en hjelpende hånd fra Høyre, Fremskrittspartiet eller Civita.
Til slutt i sin kommentar presiserer Clemet at Civita ikke er Høyres tenketank. De bare rekrutterer sine medlemmer derfra, samt en og annen fra andre høyrepartier. Også mottar de vel økonomisk støtte fra de samme som donerer penger til Høyre.
Nedlatende matriarkalsk
Av åpenbare grunner skal jeg ikke beskylde Clemet for å være patriarkalsk. Hun er matriarkalsk overfor folk som sliter i utmattende og helseskadelige jobber med en lønn som ikke er direkte høy, med utsikter til et kortere og hardere liv enn gjennomsnittet, når hun på konservativt vis hevder at det egentlig ikke er noen forskjell på deres jobber og det å «jobbe» som direktør med en lønn på atskillige millioner i året, for jobbene «nederst» er «ofte meget viktige for at samfunnet skal fungere», men tydeligvis ikke alltid, i Civitas øyne.
Ellers noterer jeg at Clemet mener at alle innfødte i Norge tilhører middelklassen. Hun skriver: «Innvandreres barn blir like mye middelklasse som de innfødte er.» Og der trengte jeg ikke en gang å være lite velvillig i tolkningen av setningen for å tillegge henne en pussig mening.