Den indre krets, også kalt Assad-klanen eller «kjøkkenkabinettet», er hardt rammet av både sikkerhetssjef Asser Shawkats og forsvarsminister Daoud Rajhas død. Det antas også at Bashar al-Assads bror, Maher al-Assad, er hardt såret. Uten de to sterke kortene i sin innerste krets, står Bashar al-Assad tilbake med storesøsteren.
Bushra al-Assad, som var gift med Asser Shawkat, er et sterkt kort i familieklanen. Assad-styret reagerte på bombeattentatet med en voldsom offensiv i Damaskus gater.
- Regimet har reagert helt hysterisk på angrepet, sier Rami al-Sayyed, en aktivist i Damaskus.
Hvordan Bashar al-Assad stiller seg til denne første virkelige krisen i hans 12 år lange regjeringstid, kan man ikke vite. Han har ikke meldt seg etter angrepet, og det antas at han oppholder seg i sitt sommerpalass ved havet i Latakia. Bashar al-Assad er i dag 48 år gammel. Han er øyelege av utdannelse, og dermed en sivil, men han er plassert midt i Midtøstens mest dramatiske krisesenter, med et Syria i borgerkrig, 18.000 drepte, og en krig under utvikling over hele landet.
Bashar har grunn til å frykte at Syria ender opp i en langstrakt borgerkrig som nabolandet Libanon, som opplevde en 15 år lang krig fra 1975 til 1990. En annen parallell er de historiske erfaringer fra Bosniakrigen, hvor serbere og bosniere (muslimer) intenst kjempet mot hverandre i kjølvannet av den jugoslaviske borgerkrigen. Det er en skjebne syrerne med god grunn frykter i dag.
Syria er et samfunn delt opp mellom et stort sunnimuslimsk flertall og en rekke minoriteter, som alawitter, kristne, drusere, kurdere. Det er den alawittiske mindretallsgruppen som med Assad-klanen har hatt makten de siste 42 årene. Det alawittene frykter er at sunnimuslimene kommer til makten hvis Assad-klanen mister balansen. Da vil det være en del regnskaper det skal gjøres opp for. Det gruer alawittene seg til, og derfor støtter de uforbeholdent Assads styre. Det er derfor en tøff krise Bashar al-Assad er blitt kastet ut i med onsdagens angrep mot hans nære rådgivere.
Assad overtok styringen av Syria for 12 år siden etter faren Hafez al-Assad. Den gang var landet stabilt og samlet. Hvem kunne i år 2000 forestille seg et Damaskus som i dag, der det kjempes i gatene om makten i Syria? Det virkelige nederlaget for sivilisten Bashar er at han er blitt gitt en kamp han ikke kan vinne. Han kan overleve en tid som president. Men det finnes ingen vei tilbake til et land i ro. Nå er den onde ånden sluppet ut av flasken, og det finnes ingen fredsmegler som kan bringe ånden tilbake i flasken og sette proppen i.
Assads svoger Assaf Shawkat, som ble drept av onsdagens bomber, er på mange måter en mann som har et tungt medansvar for Syrias kaos. Han var med i gruppen som ved Bashars maktovertakelse frarådet at den unge, uerfarne presidenten beveget seg for langt inn på en reformkurs. Reformer var faktisk en del av Bashars plan, og han tok de første skritt mot en «vår i Damaskus», men det ble verken noen syrisk eller arabisk vår. Shawkat gikk i motsatt retning og hadde flertall i «kjøkkenkabinettet», som man populært kaller klanen - siden de ikke er flere enn at de alle kan sitte samtidig ved Assad-familiens store kjøkkenbord.
Det ble den harde linje som vant. Og i den avgjørende situasjonen valgte Bashar å gå 100 prosent med klanen for å unngå å bli dyttet ut i kulden. Så sterk innflytelse hadde den fryktede Asser Shawkat. Derfor skal man ikke regne med at Assad-regimet nå tar på seg fløyelshansker og forsøker å forsone seg med borgerkrigens forskjellige parter. Tvert imot vil regimet brette opp ermene og kjempe for sin overlevelse. Med andre ord vil opposisjonen ikke få lov til å innkassere noen fordeler ved likvideringen av Assad-klanens sterke menn.
Samtidig domineres situasjonen av et stort element av uvisshet. Hvis det lykkes opposisjonen å holde fast på momentumet den har hatt den siste tida, så kan oppgjøret i Syria stå ved et veiskille. Det er et faktum at Den Frie Syriske Hær de siste månedene har fått nye forsyninger av våpen og materiell fra regjeringene i Saudi-Arabia og Qatar, samt fra amerikanske CIA. Samtidig har noen tusener regjeringssoldater, offiserer og piloter desertert. Flere av dem har brakt sine familier i sikkerhet i Tyrkia, mens de selv melder seg - med all sin militære erfarenhet - for å kjempe under Den Frie Syriske Hærs revolusjonsfaner.
Sannsynligheten for et kupp mot Bashar al-Assad er økende. Med dødsstøtet mot Assads innerste krets og det momentum opposisjonsstyrkene nå har sikret seg, er det også en mulighet for at samholdet mellom alawittene bak Assad-styret bryter sammen. Det er et av alternativene Bashar al-Assad nå må drøfte med restene av den innerste kretsen i sitt sommerpalass ved Middelhavet. Fortsatt har styret en sterk militær slagkraft, med enorme lagre av våpen, fly og mannskap.
Bare de færreste kjennere av situasjonen mener at Assad-styret allerede står for fall. Men tidspunktet nærmer seg det berømte vippepunktet, hvor selv en mindre forskyvning i maktbalansen kan utløse «en ny syrisk vår».
Den danske journalisten og kommentatoren Jens Nauntofte (73) har dekket Midtøsten siden 1969 og gitt ut en rekke bøker. Han jobber nå med en bok om konsekvensene av arabervåren.