«Nå skal han vel male om hele fengslet». Sier noen, og lar latteren runge. Etter at Odd Nerdrum i Borgarting lagmannsrett ble dømt til nesten tre års fengsel for skatteunndragelse denne uka, har Nerdrum-vitsene sittet løst. Det er noe ved hans person som får folk til å se rødt, som forener alle fordommene vi har mot kunstnere med et annerledes syn på tilværelsen, og mot kunst vi ikke nødvendigvis forstår. Selv mener Nerdrum han lever i evigheten, og ikke i samtiden, og i Tingretten uttalte han at den norske stat ville ta livet av han. «Det pågår en demonisering av meg. Det er farlig og skummelt», sa Nerdrum da. Det er med andre ord ingen tvil om at omgivelsenes kritikk for lengst er blitt absorbert av Odd Nerdrum selv, og blitt en del av hans selvbilde. Etter dommen tillegges forfølgelsesvanviddet også en statlig og juridisk dimensjon som ikke gjør det lettere å ta Nerdrum på alvor som samfunnsaktør.
Når vi likevel bør vurdere å ta Odd Nerdrum på alvor, er det fordi hans posisjon i den norske kunsthistorien er ubestridt. Hans valg om å stå utenfor krever respekt, uten at det gir han lov til å leve etter andre regler enn vi andre. Selv kaller han seg figurativ kitschmaler, men politisk og kunstnerisk sett er det få malere som har satt så brede spor etter seg. Da Morgenbladet i 2005 kåret de 12 viktigste norske kunstverkene under tittelen «En kanon etter Munch», var Nerdrum representert med «Skyen» (1985). Han er en av våre mest anerkjente kunstnere internasjonalt, med figurative romantiske verker side om side med mytiske skumringsbilder, sosialrealistiske malerier og underlige selvportretter. Flere enkeltmalerier har rystet den norske offentligheten på en måte som kunsten sjelden gjør.
Det maleriet som virkelig satte han på kartet som samfunnsrelevant kunstner, «Mordet på Andreas Baader», ble vist første gang på Høstutstillingen i 1978. Her framstiller han den tyske Røde Armé Fraksjon-terroristen som offer. I Nerdrums visjon blir Baader myrdet på brutalt vis, mens den offisielle historien forteller at han tok sitt eget liv i Stammheim-fengslet i Stuttgart. Kritikere og dagspressen døpte ondskapsfullt bildet til «Mordet i brun saus», med henvisning til Nerdrums foretrukne farger. Det er likevel ingen tvil om at den Kristus-aktige henrettelsen viste Nerdrums klo som samfunnsdebattant. Og på ett vis går det en linje fra dette maleriet og fram til dagens aktuelle situasjon. Det er lett å forestille seg at Nerdrum etter dom nummer to ser seg selv i Baader-motivet, et offer for en brutal statlig handling. Et justismord, kaller kunstsosiolog Dag Solhjell dommen mot Nerdrum på to år og ti måneders ubetinget fengsel. Et justismord i brun saus, i så fall.
Etter Nerdrums mange krumspring i den offentligheten han trakk seg fra i 2002, kommer det ikke som noen overraskelse at han ikke evner å forklare sin egen økonomi. Men at en mann som ikke engang greier å skjule sin egen erigerte penis på lerretet, med overlegg har skjult en liten formue i en bankboks, høres heller ikke særlig sannsynlig ut. Ifølge påtalemyndigheten skal Odd Nerdrum ha unnlatt å oppgi inntekter på snaut 14 millioner kroner i tidsrommet 1998-2002. Og her går det virkelig et reelt skille mellom kunstneren Odd Nerdrum og den skattedømte Odd Nerdrum. Han er ikke dømt for sin kunst, men for omstendigheter rundt salg av kunsten gjennom Forum Gallery i New York, og penger som skal ha blitt oppbevart i en bankboks i Østerrike. Selv hevder Nerdrum at pengene skulle brukes til eventuelle erstatningskrav etter at malingen på bilder malt i en periode på 1980-tallet begynte å renne. Tingretten fant han skyldig og han ble dømt til to års fengsel. Til ankesaken byttet Nerdrum ut forsvareren Tor Erling Staff med skatteeksperten Pål Berg og skjerpet forsvaret rundt det rent skattetekniske. Det hjalp ikke. Lagmannsretten skjerpet til alt overmål straffen med ti måneder. Skyldspørsmålet kan ikke ankes, men Høyesterett kan vurdere hvorvidt saksgangen har vært feil. I tillegg venter en ny rettssak til høsten. Nerdrum har selv stevnet Skatt Øst fordi han ikke aksepterer skatten han er ilagt for salget av maleriene i utlandet. Så langt har jussen vist seg mektigere enn penselen, men for Odd Nerdrum og hans støttespillere er det tydeligvis ingen skiller mellom jus og kunst. Med det som utgangspunkt ser han seg selv som «en kulturpolitisk fange». Spørsmålet er nok heller hvorvidt den juridiske julingen og et eventuelt fengselsopphold vil svekke 68-åringen som utøvende kunstner.
Imens krakelerer Nerdrums renommé. Han påstår han ikke har solgt et eneste bilde etter rettssaken. Men kunsten vil neppe lide lenge uansett utfallet av en anke, og den faller nok heller ikke i verdi. Snarere tvert imot, dette gir fornyet oppmerksomhet rundt nerdrums bilder, enten de selges i store opplag fra norske gallerister eller i originalversjon fra jetsetgallerier i New York. Og selv om Nerdrum innrømmer at han ikke er så flink med tall, husker han sikkert at inntektene denne gangen ikke skal føres på en bankboks i Østerrike.
mode.steinkjer@dagsavisen.no