En olje som overtok verdensherredømmet fra kokosoljen under andre verdenskrig, da Japans okkupasjon av stillehavsøyene stengte transportrutene til USA. Et eksempel på hvordan utviklingen av matvaner er et resultat av historiske tilfeldigheter som ikke alltid er like vitenskapelig eller helsemessig begrunnet. Men når toneangivende produsenter nå gir etter for presset og kvitter seg med palmeoljen for godt, er det et gledelig tegn på at forbrukermakt nytter.
For det er mange gode grunner til å sky palmeolje som pesten.
I land som Malaysia og Indonesia blir enorme områder med regnskog hogd ned for å gi plass til oljeplantasjer, med økte klimagassutslipp som resultat. Urbefolkning blir fordrevet, mens utrydningstruede dyrearter som orangutang og sumatrisk tiger forsvinner.
Palmeolje er også helseskadelig. Den er riktignok fri for transfett, men inneholder en høy andel av den mettede fettsyren palmitinsyre. Denne fører til økt kolesterol og risiko for hjerte- og karsykdommer. Det globale forbruket har likevel doblet seg i løpet av de siste ti årene. Palmeolje benyttes nå i halvparten av all ferdigmat og er sterkt etterspurt som råstoff i framstilling av biodrivstoff.
Med dette som bakteppe er det vanskelig å forstå hvorfor palmeolje ikke er blitt bannlyst for lengst. Noe av problemet har vært en matvareindustri som har vært særdeles lite interessert i å opplyse om hva som egentlig brukes av tilsetningsstoffer. For i Norge, som i mange andre land, har palmeolje gått under samlebetegnelsen «vegetabilske oljer», som i prinsippet kan omfatte alt fra sunn, ferskpresset olivenolje til industrielt framstilt soyaolje.
Derfor får hver nordmann i seg hele tre kilo palmeolje årlig, de fleste uten å vite det. Men takket være miljøorganisasjoner som Grønn Hverdag kan forbrukerne nå sjekke selv hva som skjuler seg bak etiketten. På sin hjemmeside tilbyr miljøorganisasjonen en guide over produkter som inneholder palmeoljer. Ikke overraskende kommer margariner og fet snacks som potetgull og tacochips på topp, med andeler opp mot 15-20 prosent. Også ulike typer kjeks og godteri skårer høyt på skalaen. Ikke uventet har matvarekjedenes egne merkevarer (EMV) generelt mer palmeolje enn de andre merkevarene. For når kostnadene skal holdes nede, er palmeolje fortsatt den enkleste og billigste løsningen.
Men det finnes fullt ut brukbare alternativer, noe flere produsenter har vist nå i det siste. Tine skal utfase all bruk av palmeolje i løpet av neste år, mens Gilde allerede har nådd målet. For et par ukers tid siden kunne Stabburet innkalle til pressekonferanse for å presentere sin nye Nugatti, nå med solsikkeolje.
Så merkelig det enn kan høres ut, er det ikke gjort over natta å bytte ut palmeolje med andre og sunnere typer. Palmeoljen er spesielt anvendelig fordi den herder i romtemperatur og har en fastere konsistens. Holdbarheten er også lengre. Men nå ser det likevel ut til at den skadelige palmeoljen er i ferd med å gå ut på dato.