Byrådet i Oslo åpner for å selge Oslo Kino AS for at selskapet skal kunne videreutvikle sin posisjon som landets ledende kinoaktør. Oslo skal fortsatt ha landets beste og bredeste kinotilbud. Men det er ikke gjennom eierskapet kommunen utøver sin kinopolitikk. Kinoen står ved et veiskille. Utviklingen - både teknologisk og i kinomarkedet - tilsier at Oslo Kino trenger en investeringsvillig eier med rask beslutningsevne.
Oslo Kino AS er en veldrevet, lønnsom kulturbedrift og kinotilbudet er bedre enn noensinne. Antall kinoforestillinger i Oslo har økt med 60 prosent siden 2002, da ny forskrift om konsesjon for visning av film ble vedtatt. Konsernet representerer betydelige verdier for kommunen. Et salg avhenger derfor av at vi får rett pris fra en kjøper som er egnet til å videreutvikle selskapet på en god måte.
Kommunen verken kan eller bør bruke selve eierskapet til å utøve kinopolitikk. Kommunens viktigste virkemiddel i kinopolitikken er konsesjonsordningen vedtatt av bystyret i 2002, som sikrer bredde og kvalitet i kinotilbudet. Oslo Kino AS er eneste konsesjonshaver i kommunen i dag, men konsesjonsordningen gir like vilkår for alle som ønsker å vise kino i Oslo.
Som på det øvrige kulturfeltet går kommunen også inn med prosjekt- og driftsstøtte for å sikre bredde og kvalitet, og øke etterspørselen etter kvalitetsfilm. Kommunen støtter for eksempel filmfestivaler og viser film på bibliotekene.
Den teknologiske revolusjonen har medført at man i dag kan se film hjemme i sofaen, på flyet, på toget, i bilen, på PC eller mobiltelefon. Kinoen har ikke lenger den samme dominerende rolle innen visning av film, og heller ikke en avgjørende folkeopplysningsfunksjon, slik den en gang hadde.
Den teknologiske utviklingen har både gjort det nødvendig og mulig for kinoene å fornye seg. Oslo Kino har digitalisert alle sine kinoer, og videreutviklet driftskonseptet sitt slik at det er effektivt og lønnsomt. Dette har gitt brukerne en bedre kinoopplevelse enn noen gang, samtidig som det har redusert kostnadene. Digitaliseringen av det norske kinomarkedet vil fortsette.
Nå vil også konkurrerende kinokjeder etablere seg i Oslo-markedet. Dette kan bidra til at kinoene må tilpasse og differensiere seg. Befolkningen får i enda større grad den kinoen de ønsker seg, og kanskje til og med til en lavere pris.
Konkurranse og prispress bærer selvsagt også med seg en risiko for at kinoene satser på de «sikre vinnerne». Men digitaliseringen kombinert med mange saler i ulike størrelser, gjør det lettere enn noen gang å vise også de smale filmene - så lenge noen vil se dem.
Kinovirksomheten i Norge går inn i ei ny tid, og det er ikke gitt at kommunalt eierskap vil gi det beste tilbudet til publikum. Aktørene i hele Europa har samlet seg i færre og større kinokjeder. I Sverige og Danmark dominerer privateide kjeder kinomarkedet, uten at det gjør store utslag i for eksempel andelen nasjonal film som vises.
Også i Norge samler nå de små, kommunale kinoaktørene seg i regionale kinovirksomheter. Oslo Kino har selv utviklet seg til landets største kinoaktør, og opererer innenfor både filmdistribusjon, reklamesalg og kinodrift både i og utenfor Oslo. Av konsernets åtte kinosentre ligger halvparten utenfor Oslo. Utviklingen mot å bli en større aktør er sannsynligvis helt riktig for selskapet, men den krever at de har mulighet til å snu seg raskt, for eksempel for å innhente kapital når man ser lønnsomme oppkjøpsmuligheter.
Oslo Kino er godt skikket til å bidra til modernisering av kinodrift landet over, og til å levere et stadig bedre kinotilbud både i Oslo og andre steder. Men investeringer vil være helt nødvendige framover. Det er ikke gitt at Oslo kommune er den beste eieren i den fasen selskapet nå går inn i.