Turnus på norsk

- Det er ikke slik at klassesamfunnet forsvinner selv om man slutter å skrive om det, sier redaktør Leif Høghaug i forlaget Bokvennen.

I slutten av mai gir forlaget ut den norske gjendiktingen av Johan Jönsons massive «Efter arbetsschema», en 800 siders hybrid av poesi og prosa med utgangspunkt i forfatterens jobb som hjelpepleier. På norsk har den fått tittelen «Jfr turnusplan» og er gjendiktet av Elisabeth Fryking.

Dagsavisen skrev mandag om kjøkkenarbeideren Jenny Wrangborg og den nye bølgen av svensk arbeiderlitteratur, representert ved blant andre Kristian Lundbergs «Yarden».

I forbindelse med utgivelsen av «Jfr turnusplan» kommer Jönson til Norsk Litteraturfestival på Lillehammer (29. mai til 3. juni).

«Tung politisk patos»

Da «Efter arbetsschema»kom ut i Sverige i 2008, vakte den umiddelbart debatt, den ble hyllet av kritikere og nominert til Nordisk råds litteraturpris. «Som leser blir man gang på gang truffet så hardt at man nesten mister pusten (..) det hviler en tung politisk patos over hele boken», het det fra juryen i Nordisk råd.

«Jeg ville skrive dikt om og til arbeidet, en poesi adressert til alle som sliter på sykehus og aldershjem og i industrien», sa Jönsson til Dagsavisen i 2009, ved nominasjonen til Nordisk Råds pris.

- «Efter arbetsschema» er en svært viktig diktsamling i svensk sammenheng, fastslår Leif Høghaug i Bokvennen.

Noe av det første han gjorde da han startet som redaktør i Bokvennen, var å få til en norsk utgivelse av «Efter arbetsschema».

- Det går en linje fra Marx og Engels‘ kommunistiske manifest til Jönssons bok. Det handler om problemstillinger som er like uløste nå som i 1848: Arbeid, fremmedgjøring, proletarene som står nederst på rangstigen. I dette tilfellet arbeidere i helsevesenet, sier Høghaug.

- Jönsson tematiserer dette på en svært direkte måte, leseren blir revet med og må ta stilling. Boka inneholder også kommentarer til realpolitiske hendelser i samtida og referanser til nyere filosofi, samt klassiske problemstillinger om menneske og maskin, sier Høghaug.

Arbeideren er borte

Jönson har selv nevnt Kjartan Fløgstad og avdøde Bjørn Aamodt som nyskapende norsk arbeiderlitteratur. Jenny Wrangborg, som skrev diktsamlingen «Kallskänken» om livet på restaurantkjøkkenet og nå jobber med dikt blant annet fra norsk arbeidsliv, stilte spørsmål om hvorfor det er så lite arbeidsdiktning i ny norsk litteratur. Leif Høghaug mener det bunner i en motreaksjon mot venstresidas arbeidsromaner på 1970-tallet.

- Etter at ml-litteraturen tematiserte arbeidet på 1970-tallet, ble det ubehagelig. Forfatterne ville se helt andre veier. Man ville gjøre seg ferdig med arbeidertematikk. Man skulle ikke snakke om det lenger, sier Høghaug og spår en renessanse for arbeidet i norsk litteratur.

- Det er på høy tid at arbeidet blir tatt opp igjen i norsk samtidslitteratur. Under refrenget om «en globalisert økonomi» ulmer det. Før eller senere må man snakke om det man ikke vil snakke om. Jeg spår at det vil komme mer om arbeidslivet i litteraturen framover. Jönsson er bare ett eksempel som peker i den retningen.

«Kroppen min utfører bevegelser. kroppen din 
er ikke din. legemsdeler gjentar bevegelses-mønstret. jeg gjentar 
gjentakelsene. jeg gjør det jeg skal. det er ikke du som gjør det. jeg gjør det for penger. jeg svetter. det er ikke du som svetter. kroppen svetter. man utfører arbeid. man jobber.»

Utdrag fra Johan Jönson: «Efter arbetsschema».

Til norsk ved Elisabeth Fryking: «Jfr turnusplan», utgis 21. mai på Bokvennen Forlag