Blå er vår eneste himmel,
grønn er vår eneste jord.
Her er vår eneste fremtid,
nå setter vi våre spor.
Vi har kunnskap og viten
om forfedres uforstand:
De hugget ned skogen med jernøks,
og matjord ble skylt vekk
med vind og vann.
Det ga kortsiktig vinning,
men sporene står,
og arven er vår!
Vi har kunnskap og viten
og farligere redskap enn dem,
men handler med samme uforstand.
Vi vil ikke vite at vinning kan
gi tap som slekter må leve med.
Vi skapte oss velstand
og lar den forgiftes av egen suksess.
Vi vil ikke se
at en enda rikere rikdom
gjør jorden fattig og arm.
Vi vil ikke høre
at fremtiden gråter
gjennom øyeblikkets larm.
Vi låner og kjøper og selger
på tyvenes markedsplass.
Vi raner oss selv og menneskenes hjem,
vi raner de ufødtes retten til liv,
vi stjeler fra dem!
Men stupet er kommet nærmere nå
og tvinger oss til å forstå:
Det haster, det haster,
det dør en dag hver eneste natt,
og i morgen er retten satt.
Vi er skyldige alle,
ingen går fri.
Hvilken arv gir vi?
Blå er vår eneste himmel.
grønn er vår eneste jord.
Her er vår eneste fremtid,
nå setter vi våre spor!
(Prolog til NRKs TV-program 27.4.1987, med presentasjon av Brundtlandkommisjonens rapport «Vår felles framtid».)