Men som omtalt i denne spalte sist uke kan det iblant virke mot sin hensikt å klage direkte til restauranten eller butikken, som altfor ofte viser liten forståelse for sammenhengen mellom matsikkerhet og generell folkehelse.
Heldigvis har vi et offentlig tilsynsorgan som skal passe på den slags. Som navnet tilsier skal Mattilsynet føre tilsyn med maten vår i alle produksjonsledd fra jord til bord, som det heter. Den samme etaten skal også være rette sted å henvende seg hvis man er blitt utsatt for matforgiftning.
Men tar man en tur innom hjemmesiden til Mattilsynet er det ikke så lett å bli klok på hvordan man skal gå fram for å varsle om et utested eller en restaurant som inspektørene snarest burde avlegge et besøk. Midt mellom «Skjematjenester og husdyrregister» og «Innmelding av døde produksjonsdyr» står det riktignok en knapp for «Varsle Mattilsynet». Det viser seg at dette er en samleside for varsling av alt mellom himmel og jord, enten det gjelder mishandlede dyr eller vannbåren smitte.
Mattilsynets hjemmesider bærer preg av at etaten har mange andre oppgaver enn å bistå i sisteleddet, det vil si ut oss forbrukere. Blant annet smittevern i landbruket, kvaliteten på drikkevann og tilsetningsstoffer i kosmetikk, for å nevne noen. Oversikten over forskrifter Mattilsynet skal føre tilsyn med er til å bli svimmel av; 258 i alt. Mye er rent ut sagt underholdende lesning. Her er til og med en egen «Forskrift om opplysninger til Mattilsynet». Den kan saktens trenges.
Min personlige favoritt er likevel «Forskrift om kontroll av kjøkkenartikler i plast importert fra Kina og Hongkong». Gad vite hva det har med mat å gjøre. Men særlig forbrukervennlig er det ikke.
Behovet for økt forbrukerinformasjon var også en av grunnene til at tilsynet i sin tid fikk grønt lys for å igangsette et prøveprosjekt med såkalte smilefjes på spisesteder, etter samme modell som i Danmark. Når kontrollørene kommer på uanmeldt besøk sjekker de om spisestedet følger regelverket til punkt og prikke. Men i stedet for å beholde rapporten for seg selv eller bare informere pressen, plikter eierne å henge opp rapporten på veggen, godt synlig for gjestene. Et stort smilefjes gis for bestått. I den andre enden av skalaen gis et surt ansikt for «vesentlige eller gjentatte brudd på regelverket», med stenging og politianmeldelse som mulige konsekvenser.
En opptelling viser at det bare er 3 av 1.103 kontroller som er gjennomført som har endt med bunnkarakter og et surt smil på veggen. Altså rundt 3 promille. Det tyder på at Mattilsynets kontrollører er langt snillere enn sitt rykte.
Men vi vet hva det er og har sett det før, når avisene trykker bilder fra en av Mattilsynets razziaer av rottelort og døde kakerlakker bak kjøkkenbenken. Smilefjesordningen er altså noe av det beste Mattilsynet har kommet opp med for å hjelpe oss forbrukere med å styre unna verstingene. Men av helt uforklarlige grunner er det ennå ikke blitt en ordning som er gjort permanent og utvidet for hele landet. Faktisk pågår prøveprosjektet ennå for fullt i utvalgte områder i Midt-Norge, med Trondheim som største by.
I år kan prøveprosjektet feire femårsjubileum. Her er mitt forslag til festskrift på den store dagen: «Forskrift nr. 259, en smilefjesordning for hele landet».