Serien er oppfølgeren til TV 2s påskeunderholdning i fjor, en lightversjon av actionserien «24» plassert i en noe mer realistisk verden.
Dominic King er profesjonell gisselforhandler med hele verden som arbeidsplass, Han er en handlekraftig og samvittighetsfull heltetype, som tar på seg å løse gisselsituasjoner som han egentlig ikke har på oppdragslista. Her havner han i et gisseldrama som starter på en turistbuss i Kashmir, India, og kaoset som utspiller seg skal fortelle at situasjonen virkelig trenger en sindig europeisk mann. Han må til stadighet roe ned politiet, som i denne delen av verden er en skyteglad, usivilisert gjeng i stand til å ta livet av hvem som helst. Premisset balanserer fint på grensen til det nedlatende, men «Forhandleren» er først og fremst et overfladisk spenningsdrama som ikke dveler ved sånt som nord-sør-verdensbilder. Serien redder seg fra det helt hollywoodske fordummende ved å skildre typer som den lokale gisseltakeren som en mer sammensatt menneskelig karakter.
Forhandleren er altså en empatisk fyr, som blir sterkt preget av de vanskelige situasjonene han frivillig har påtatt seg å løse. Det voldsomme presset han utsetter seg for skildrer skuespiller Trevor Eve ofte med dvelende, alvorlig ansikt, miner som får han til å se ut som han forsøker å huske om han har matet katta.
«Forhandleren» er også en TV-produksjon som pøser på med melodrama og følelser, og byr på et uendelig oppkomme av kritiske situasjoner. Resultatet er en berg og dalbanetur av en handlingskurve, med cliffhangere på løpende bånd - presist designet med tanke på kommersielle kanalers reklamepauser hvert kvarter. Det gjør historien mer stressende enn spennende, for thrillernivået er ikke bedre enn i en mer forutsigbar flyplassroman. Det hjelper heller ikke forhandlerens viktigste hjelpemiddel synes å være mobiltelefonen. De bruker King så mye og mange av, at det ikke bare er han som blir svett i ørene.
Når gisseldramaet endelig løser seg, er sjansen stor for at man har ramlet av ferden for lengst.