JAFFA (Dagsavisen): Etter fire dager med kamper greide egyptiske meglere natt til i går å overtale partene om en ny våpenhvile. Den siste runden var den verste på over tre år. Kampene begynte fredag, da et israelsk bombeangrep drepte Zuhair al-Qaisi, lederen for De folkelige motstandskomiteene, som Israel hevder var ansvarlig for kidnappingen av den israelske soldaten Gilad Shalit i 2006.
Kort tid senere begynte rakettene å regne ned over israelske byer. I løpet av de neste fire dagene ble over 200 Kassam og Grad-raketter avfyrt, inkludert mot Beer Sheva, en av Israels største byer, og mer enn en million israelere i en radius av 40 kilometer fra Gaza ble beordret ned i bomberom.
Israelske fly gjennomførte 37 bombeangrep mot Gaza, og i alt ble 26 palestinere drept, hvorav 22 var tilknyttet militante organisasjoner. Fire av de drepte var sivile, inkludert en 14 år gammel gutt som tilfeldigvis var ute i gaten i nordlige Gaza.
Nå er tida kommet - på begge sider - til å studere den nye virkeligheten som tvang seg fram under kampene, og som gjorde denne runden annerledes enn alle tidligere runder. Den første forandringen er forbundet med et nytt våpensystem som Israel utviklet som ser ut til å endre både kamparenaen og den strategiske siden av krigføringen. Israel har tidligere tatt i bruk «Jern kuppelen», et rakettsystem som skyter ned raketter, men denne gangen ble de palestinske rakettene gjort nærmest maktesløse.
Det nye våpensystemet greide å skyte ned alle truende raketter, bortsett fra to - en landet i en sentrums gate i en by sør for Tel Aviv og den andre i en barnehage. Begge områder var imidlertid folketomme ettersom befolkningen var i bomberommene. «Dette våpensystemet forandrer spillereglene», sier den israelske statsråden Dan Meridor, hvis ansvarsområde er etterretningsaffærer. Ikke bare er geriljagruppenes mest effektive våpen - rakettene - blitt gjort mindre relevante, i tillegg har våpensystemet gitt den israelske regjeringen et større handlingsrom.
På den palestinske siden vil geriljagruppene nå måtte søke et nytt militært svar. Men langt viktigere er den nye politiske situasjonen som oppsto som følge av den arabiske demokrativåren i Midtøsten. Mens Hamas holdt seg utenfor kampene, førte Islamske Jihad, en annen militant gruppe, en aggressiv linje.
Islamske Jihad har lenge inntatt en mer militant kurs enn Hamas, men forskjellen kan i dag trolig også tilskrives den arabiske demokrativåren. Mens Hamas i forrige måned forlot sitt hovedkvarter i Damaskus i protest mot det syriske regimets brutale nedslakting av egen befolkning, har Islamske Jihad beholdt sin allianse med regimet til president Bashar Assad.
Lederen i palestinske Islamske Jihad, Ramadan Salah, er fortsatt i Damaskus, og hans aktivister i Gaza er kompromissløse. I dag står Islamske Jihad, og ikke Hamas, nærmest Iran, og en kan heller ikke lenger utelukke at Syria så en interesse i å forskyve verdensfokuset vekk fra Homs og de andre syriske byene og over til Gaza.
I de fire dagene med krigshandlinger følte Israel også følgene av demokrativåren. Islamistiske medlemmer av det nye egyptiske parlamentet fordømte Israel i harde ordelag. Da hadde Egypts regjering allerede advart at en bakkeinvasjon «ville få konsekvenser».
Men skal en tro avisen Haaretz, har mange i det israelske lederskapet nå fått nok av det de kaller Egypts «dobbeltrolle». Ifølge israelerne, kommer Egypt inn som en «good guy» og megler fram våpenhvilen. Men samtidig har egypterne, ifølge israelerne, en «bad guy»-rolle siden de «ikke virkelig forsøker å stanse» våpenstrømmen til Gaza. Praktisk talt alle våpnene, inkludert de mer langtrekkende rakettene, blir smuglet til Gaza via den egyptiske Sinaihalvøya.