- Tøyen er et alternativ som vi på familiens vegne overhodet ikke er interessert i, sier Sten Stenersen jr., barnebarn etter Rolf E. Stenersen, som i 1936 donerte en stor samling moderne norsk bildekunst til daværende Aker kommune.

Det skulle ta hele 60 år før Stenersen-samlingen flyttet inn under eget tak, i de gamle lokalene til nattklubben Club 7 i Vika terrasse.

De siste årene har Stenersen-familien sett fram til 2017, da det var meningen at samlingen skulle samlokaliseres i det nye Munch-museet i Bjørvika. Men det var før Oslo Frp så sitt snitt til å torpedere planene om Lambda i Oslo bystyre. Nå har etterkommerne etter Rolf E. Stenersen fått nok og vil ha seg frabedt at samlingen flyttes over til et nytt Munch-museum på Tøyen.

- Tøyen er ikke et egnet sted å plassere et kunstmuseum. Det er bare å ta en titt på besøkstallene for Munch-museet, de har jo vært en katastrofe, sier Sten Stenersen jr. på vegne av Rolf Stenersens livsarvinger.

Utelatt fra Tullinløkka

I stedet for Lambda blir det nå en ny runde med utredninger og arkitektkonkurranser for å sette en endelig sluttstrek for både Munch- og Stenersenmuseet. I forrige uke la byrådet ut utredningen på offentlig anbud. Den skisserer to hovedalternativer. Arbeiderpartiet går inn for Tøyen, mens Frp har krevd at Tullinløkka også blir vurderte nærmere. Men i dette alternativet er det ikke satt av plass til Stenersenmuseet. «Det er vanskelig nok å finne en løsning for bilder om ikke også Stenersens samlinger skal komme og forkludre det hele», uttalte Frps Carl I. Hagen til Aftenposten sist uke. Det er en uttalelse som faller Stenersen-familien tungt for brystet.

- Forvaltningen av Stenersen-samlingen må oppfylle intensjonene i gavebrevet, hvor det står at samlingen må gis egnede lokaler. Alt annet er uakseptabelt, sier Sten Stenersen jr.

I 2015 går Stenersenmuseets leieavtale ut, etter dette er det ikke lagt planer om nye utstillinger. Museet leier av et kommunalt eiendomsselskap, og Stenersen-familien mener derfor byrådet straks må komme på banen og sørge for at museet får fornyet sin leiekontrakt.

- Vi har et veldig godt inntrykk av Stenersenmuseet slik det framstår i dag, med ansatte som har vært med helt siden museet åpnet for 17 år siden. Det virker som det er et godt kunstfaglig miljø som får mye ut av svært begrensede midler, sier Sten Stenersen jr.

Vil ha Munch tilbake

Sammen med sin far, Sten Stenersen, har han tatt turen til Stenersenmuseet for å vise Dagsavisen hvordan lokalene med relativt enkle grep kan oppgraderes til et moderne kunstmuseum.

De siste årene har museet etablert seg som et viktig visningssted for norsk og internasjonal samtidskunst. I går åpnet to nye utstillinger med den norske videokunstneren Kjetil Skøien og den britiske fotokunstneren Cig Harvey. Verker fra Stenersen-samlingen blir også vist fram i perioder, men ikke som en fast utstilling.

Med et modernisert museum håper Sten Stenersen jr. at også at hans farfars betydelige samling av Munch-arbeider kan hentes fram igjen. Stenersen-samlingen består av 1.350 verker, inkludert nærmere 400 grafiske verker og et trettitall originalarbeider av Edvard Munch. Men etter tyveriet av Skrik og Madonna i 2004 ble sikkerheten innskjerpet og Stenersenmuseets Munch-samling brakt i sikkerhet i magasinene i kjelleren på Munch-museet på Tøyen. Men nå krever familien at verkene blir ført tilbake.

- Vi ønsker at samlingen med Munch-bilder skal tilbake til Stenersenmuseet. Forutsetningen er at kommunen bidrar til å sikre Stenersen-museet slik at Munchs kunst igjen kan vises fram for publikum, sier Sten Stenersen jr.

Han understreker at det er en forutsetning av museets yttervegger blir gjort innbruddssikre, eller skallsikres som det også heter. Kulturetaten vurderte dette på et tidligere tidspunkt, men planene ble skrinlagt etter det dramatiske Munch-tyveriet.

- Det er klart at folk kommer til museet og spør om hvorfor Munchs grafiske arbeider fra samlingen ikke lenger er utstilt, sier Sten Stenersen jr.

- For sjenerøs person

Da finansmannen Rolf E. Stenersen testamenterte bort kunstsamlingen, var den eneste betingelsen han stilte at kommunen måtte sørge for at bildene ble stilt ut i egnede lokaler. Stenersen-familien har ved en tidligere anledning bedt om en utredning fra kommuneadvokaten om hvilke betingelser som lå i den testamentariske gaven til Aker kommune, som i 1948 ble innlemmet i Oslo kommune. Konklusjonen var at det er Oslo kommune som eier samlingen og som har store fullmakter til å gjøre som kommunen ønsker.

- Stenersen hadde full råderett over samlingen så lenge han fremdeles var i live, og kunne krevd å få den tilbake hvis han ville, sier Sten Stenersen jr.

- Tror du din farfar ville tatt tilbake samlingen hvis han hadde levd i dag?

- Nei, det tror jeg ikke. Han var en altfor sjenerøs person til å gjøre noe sånt. Men han ville nok reagert på at samlingen ble så stemoderlig behandlet. Derfor er det så viktig for familien at man nå kommer fram til en løsning som primært er til det beste for Stenersenmuseet.

- Men har dere i Stenersen-familien noen formelle rettigheter i forhold til plasseringen av samlingen?

- Nei, det har vi ikke. Men vi mener at det vil være svært uklokt å ikke ta med familien på råd om hvordan samlingen skal forvaltes, sier Sten Stenersen jr.

Han understreker samtidig at han og familien har hatt en løpende dialog med byrådsleder Stian Berger Røsland og tidligere kulturbyråd Torger Ødegaard.

Stenersenmuseets direktør, Selene Wendt, ønsker ikke å kommentere saken.

jonas.braekke@dagsavisen.no

Forstår familiens ­frustrasjon

Redaktør for bladet Billedkunst Ingvill Henmo frykter at Stenersenmuseet skal forsvinne som selvstendig enhet hvis museet blir slått sammen med Munch på Tøyen.

– I dag framstår museet som en utrolig viktig arena for Oslos kunstscene, både når det gjelder samtidskunst og historiske utstillinger. Det vil være et stort tap om Stenersenmuseet skulle miste dette initiativet og den vitaliteten som de har opparbeidet gjennom flere år, sier Ingvill Henmo.

Henmo har stor forståelse for at Stenersen-familien er frustrerte og oppgitte over hvordan samlingene er blitt forvaltet av Oslo kommune opp gjennom årene. Også kunsthistoriker Ina Blom sympatiserer med familien.

– Jeg har stor forståelse for at de er oppgitt over situasjonen. Samtidig som jeg ikke synes at de gamle lokalene til Club 7 er spesielt godt egnet for et kunstmuseum, selv ikke hvis de ble rehabilitert. De oppleves som litt sammenpressede og vanskelige rom for å se kunst i, sier Ina Blom.

Billedkunstner Kjetil Skøien, som i går åpnet en retrospektiv utstilling med videokunst i Stenersenmuseet, er enig i at lokalene er for trange.

– De egner seg godt til å vise fram video og mindre arbeider, men det er for lavt under taket og mye visuelle forstyrrelser, sier Kjetil Skøien. Som til tross for dette mener Stenersenmuseet spiller en svært viktig rolle for kunstmiljøet.

– Museet er nærmest blitt som en kunsthall hvor det er mulig for kunstnere som har holdt på en stund å vise fram arbeidene sine i en større sammenheng enn et galleri. For oss kunstnere som har jobbet en stund gir museet en helt fantastisk mulighet til å gi en bred presentasjon av et kunstnerskap, sier Kjetil Skøien.

Mener Munch og Stenersen hører sammen

Munchmuseets direktør, Stein Olav Henrichsen, mener det er viktig at Stenersenmuseet flytter inn i et framtidig nybygg sammen med Munch.

1. november i fjor ble også Stenersenmuseet formelt slått sammen med Munch i en felles organisasjon, med Henrichsen som øverste leder.

– Det er også noe av bakgrunnen for den tredelte strategien vi har lagt opp til for et framtidig Munch-museum. På den ene siden skal vi selvsagt vise fram Munchs kunst. Men vi skal også i større grad samarbeide med andre museer for å tiltrekke oss tunge internasjonale kunstnere. Dernest skal vi lage et tungt utstillingsprogram mot den samtidige kunsten. Og det er i denne strategien at Stenersenmuseets tradisjoner, profil og kompetanse er tiltenkt en svært viktig rolle, sier Henrichsen.

Han er heller ikke enig med Stenersen-familiens ønske om å bevare museet slik det er i dag og mener det er et ønske som rett og slett ikke lar seg oppfylle.

– Hele kunstfeltet i Oslo er i ferd med å endre seg radikalt. Om kort tid får vi et helt nytt landskap, med nytt Astrup Fearnley-museum på Tjuvholmen, nytt og slagkraftig Nasjonalmuseum på Vestbanen og om enda noen år et nytt, moderne og mer dynamisk Munch-museum. I dette landskapet tror jeg ikke Stenersenmuseet er tjent med å stå alene.

– Men vi skal fortsatt jobbe for at både Munchs testament og Rolf Stenersens gave blir godt ivaretatt i det nye museet.