Sommeren 2009 flytta jeg til Oslo. Og fikk for første gang virkelig se fattigdom og klasseskiller i Norge. Jeg havna på Sagene. Sagene er en hyggelig bydel, og jeg trivdes. Men hvis man er litt oppmerksom på folk rundt seg, oppdager man fort at det er en sliten bydel med mange slitne folk. Sagene er bydelen der mer enn en femtedel av barna vokser opp i fattigdom. Bydelen med flest kommunale boliger og flest sosialklienter. Bydelen der mannfolka har den laveste forventa levealderen i hele byen.
Etter hvert flytta jeg nedover mot sentrum, og bor nå i et område som er enda mer slitent. Jeg bor i den delen av Oslo der tiggerne hviler ut på kvelden, =Oslo-selgere er mer vanlige enn menn i dress og der den nærmeste puben har gjester fra 10.00 om morgenen. Men de gubbene som sitter på puben hele dagen sitter der sannsynligvis fordi de ikke har en jobb å gå til. Eller fordi de har hatt et så hardt arbeidsliv at kroppen ikke lenger orker.
Sommeren 2010 jobba jeg som bussguide, og blei plutselig kjent med vestkanten. Det var som å komme til en annen by. Store villaer, pene hager og ikke en eneste tigger. Jeg måtte bruke en del energi på å forklare turistene at husene vi kjørte forbi på vei til Holmenkollen ikke var små hoteller. De hadde vanskelig for å forstå at dette var private bolighus. For de fleste av oss er det lett å oppdage de store forskjellene mellom Oslo Øst og Holmenkollen. Og i motsetning til Høyre, ser vi også at disse forskjellene ikke er tilfeldige.
Når Høyre blir bedt om å kommentere de enorme forskjellene i Oslo, snakker de aldri om klasse. De peker på «en rekke ulike faktorer som påvirker levekårene i de ulike delene av byen». Fabian Stang har sagt at dette handler om livsstil, ikke økonomi, og at østkantfolk må gå mer på tur. Det snakkes om at ulike faktorer som inntektsnivå, utdanning, sysselsetting og type arbeid man har spiller inn og skaper forskjeller. Men ingen vil kalle dette det det egentlig er. Klasseskiller. Oslo er en klassedelt by. Man kan ha så mange bydelssatsinger man bare vil, men inntil man innrømmer at det handler om klasse, vil man aldri klare å gjøre noe med de store forskjellene. Det handler ikke først og fremst om hvor folk bor.
Man kan gjøre det hippere å bo på Sagene og øke bydelens levevilkårsscore ved at unge nyutdanna folk kommer flyttende fordi det er et kult sted å bo. Men det gjør ikke de fattige barna der mindre fattige. De vil fortsatt føle klasseskillet på kroppen. Det er klasse som gjør at det å være sosialklient går i arv. Det er klasse som gjør at hvor mye utdanning du tar henger sammen med hvor mye utdanning foreldra dine hadde. Og det er klasse som gjør at forventa levealder ikke først og fremst henger sammen med hvor du bor, men hva du jobber med og hvor mye du tjener. Jobber du som renholder eller hjelpepleier, er sjansen for å bli ufør mye større enn om du tjener penga dine på eiendomsspekulasjon. En arkitekt kan forvente å leve nesten ti år lenger enn en renholder. Er du direktør med fet inntekt og solid formue, kan du velge fritt hvor i byen du vil bo. Du kan velge å kjøpe deg en pen enebolig med utsikt over Oslofjorden og kort vei til Nordmarka. Er du alenemor med deltidsstilling har du ikke den samme valgfriheten. Du kan ikke velge å bosette deg på vestkanten, fordi du rett og slett ikke har råd. Du finner deg heller en billig leilighet på østkanten. Slik fortsetter Oslo å være en klassedelt by.
Det snakkes mye om det skadelige ved at folk med minoritetsbakgrunn bosetter seg i de samme områdene. Man advarer mot gettoisering i Groruddalen. Men ingen ser på det som skadelig at rike, hvite mennesker også bor i sine egne deler av byen. Ingen snakker om Holmenkollen som en getto. Selv om folka i åsen faktisk har et valg. Innvandrerfamilien med lav inntekt må bosette seg der de har råd. Direktøren velger selv hvor han bor. Det er Holmenkollen som er den virkelige gettoen, fordi det bare er mennesker med en bestemt klassebakgrunn som har muligheten til å bo der.
Oslo er ikke en etnisk delt by. Oslo er en klassedelt by. Det er ikke livsstil som bestemmer levekåra i de ulike bydelene. Det er klassebakgrunn. Det er ikke fordi den hardtarbeidende alenemora fra Sagene bor på Sagene at barna hennes vokser opp i fattigdom. Det er fordi hun er en del av en arbeiderklasse som jobber knallhardt uten å få skikkelig betalt. Klassebakgrunn er fortsatt avgjørende for hvordan du klarer deg i livet, og avstanden mellom de rikeste og de fattigste øker. Høyre klarer ikke å få bukt med forskjellene i Oslo fordi de nekter å se problemet i øya. Kampen mot forskjellene i Oslo er klassekamp. Det er på tide å si det som det er.