På kort tid har ideen om en ny filmfestival materialisert seg i et program og en organisasjon som på papiret imponerer. 50 filmer fordeles over fem dager, og filmene spenner fra Oscar-aktuelle familiefilmer til rocka dokumentarfilmer og et bredt spekter av spillefilmer som både presenteres som førpremierer og unike engangsvisninger. Med eget festivaltelt i sentrum og visninger i Folketeatret og i Oslo Kinos utvalgte saler, tegner dette til å kunne bli noe i nærheten av den folkefestivalen Oslo har manglet.
Men ennå er Filmfest Oslo å betrakte som et tilskudd og en utvidelse av eksempelvis det tidligere filmfestprogrammet på Gimle kino. Til høsten vil Film fra Sør-festivalen gå som normalt, og Oslo Internasjonale Filmfestival pleier også å være et fast festivalinnslag senhøstes. Opprinnelig var tanken å få til et samarbeid mellom blant annet sistnevnte og den nye festivalen som åpner i dag. Fortsatt kan vi bare drømme om hva dette kunne blitt, om de greide å forene kreftene. Det ville gitt en unik festival der den enes skarpe blikk på nye filmtrender og talenter hadde gitt ballast til Filmfest Oslos brede ambisjonsnivå og den nye organisasjonens vilje til å legge ressurser i arrangementet. At Oslo Kino nå er en tydelig pådriver, åpner dessuten mange dører både arrangementsmessig og i forhold til å skaffe til veie filmene. Filmfest Oslo har for all del et godt program, men det er ikke lett å finne en visjon i programmeringen som gir bilde av noe annet enn en festival som har tatt et par gode, men tilfeldige never film fra den akkurat nå foreliggende kvalitetsskuffen.
Filmmessig sett spenner Filmfest Oslo fra Martin Scorseses «Hugo», via portrettfilmer av det være seg Conan O‘Brian eller Roger Corman, til internasjonal kunstfilm som Ralph Fiennes‘ teaterhybrid «Coriolanus» og Alexander Sukurovs «Faust». Ukomfortable temaer står i høysetet i mange av filmene, som handler om vanskelige sosiale kår, misbruk, finanskrise og fattigdom. Mange filmer utfordrer helt klart breddepublikummet, mens bare noen få vil tilfredsstille selv den tilfeldige filmturist. Anbefalinger er gjerne Julia Leighs «Sleeping Beauty», belgiske «Bullhead», Steven Soderberghs actionfilm «Haywire», Andrea Arnolds «Stormfulle høyder», Gus Van Sants nye «Restless», mexicanske «Bala» og Hans Petter Molands dokumentar om finanskrisen, «Når boblene brister». Det lover dessuten mye for framtida når festivalen i sin første årgang lokker gjester som Ben Kingsley («Hugo»), fenomenet «Iron Sky»s regissør Timo Vuorensola og «Hamilton»-forfatter Liza Marklund, samt en fyldig gjesteliste fra de to sentrale nye norske filmene «Kompani Orheim» og «Into The White». Nå gjenstår det å se om Filmfest Oslo i tillegg til feinschmeckerne greier å trekke et større publikum. En fortsettelse avhenger nettopp av det, samt festivalorganisasjonens vilje til å bygge kvalitet og bredde over tid.