Kultur

En dårlig spøk

Er det virkelig så fordømt vanskelig å lage en brukbar «Ghost Rider»-film?!

Dagsavisen anmelder

Er det virkelig så fordømt vanskelig å lage en brukbar «Ghost Rider»-film?!

Du har en førtiårig Marvel-tegneserie med en masse forskjellige historietråder og en omfattende mytologi, en ikonisk antihelt og en stor fanbase. Du har Nicolas Cage og alle spesialeffektene man kan kjøpe for penger. Og allikevel klarer man å lage to fiaskofilmer på rad. Helt utrolig. Undertegnede var skikkelig skuffet over den første «Ghost Rider»-filmen, som ble laget med hederlige intensjoner av tegneseriefanatikeren Mark Steven Johnson (som også regisserte den marginalt bedre «Daredevil» med Ben Affleck) - men hans forsøk var så nedsyltet i feilvurderinger og klønete dialog at man vrengte seg i kinosetet. Vel, i forholdt til oppfølgeren «The Spirit of Vengeance» er den et hellig mesterverk. Forbausende at denne ynkelige historien ble skrevet av David S. Goyer, som også har skrevet Christopher Nolans Batman-filmer. «Ghost Rider 2» må være den billigste og mest lurvete Marvel-filmen hittil. Man føler seg grundig svindlet lenge før «Ghost Rider» har rukket å tisse flammer i elendig, migreneframkallende, etterkonvertert jukse-3D.

Nic Cage er tilbake som våghalsen Johnny Blaze, stuntmotorsyklisten som i yngre dager solgte sjelen sin til Satan for å redde sin kreftsyke far. En dårlig deal. Johnny er fortsatt besatt av den demoniske «Ghost Rider», som forvandler ham til en rabiat drapsmaskin med brennende hodeskalle så fort han er i nærheten av folk med onde hensikter. Siden sist har Blaze gått i dekning i «Øst-Europa», der han prøver å holde de demoniske impulsene i sjakk. Men så blir han kontaktet av Moreau (Idris Elba), en alkoholisert prest som trenger hjelp til å beskytte trettenåringen Danny (Fergus Riordan) og hans mor Nadya (Violante Placido). Den gode nyheten er at Johnny endelig har muligheten til å bli kvitt sitt demoniske alter ego. Den dårlige? At guttungen egentlig er sønnen til Satan selv (Ciaran Hinds), og den neste Antikrist. Vel, «Ghost Rider 2» byr i alle fall på litt utagerende, mega-eksentrisk turboskuespill fra Nicolas Cage, og det er jo alltid underholdende. Det er trist at fyrens skatteproblemer har tvunget ham inn i en lang rekke middelmådige flopper de siste årene, men Cage gir i alle fall filmen en dose velkommen galskap.

Dette kunne faktisk ha blitt noe minneverdig, siden «Ghost Rider 2» er regissert av Mark Neveldine og Brian Taylor - villmennene bak de hemningsløse «Crank»-filmene. Dessverre er radarparet nødt til å beherske seg innenfor en lav PG13-aldersgrense, og de viser seg å være totalt feil for en film som dette. I den grad «Ghost Rider 2» overhode fungerer (og det kan jeg absolutt ikke påstå at den gjør), er det som en dypt forstyrret, kaklende crazykomedie. Litt ironisk, med tanke på at «The Spirit of Vengeance» er en av de første filmene til Marvel Knights, som ble opprettet for å produsere tegneseriefilmer for et mer modent publikum. Skulle likt å se noen over tretten år som frivillig ser dette kaotiske sprøytet uten å få en dundrende hodepine. Greit nok, det er muligens en smule vanskelig å ta en film som dette særlig seriøst, men den gjøglete «gi komplett faen»-tonen Neveldine/Taylor legger seg på her vitner om total forakt, både for kildematerialet og for publikum.