Skattehjelperne
I en forskrift for advokater heter det at «advokater skal fremme rett og hindre urett». Gjør norske advokater det, når de fungerer som rådgivere og håndlangere for klienter som opererer i verdens skatteparadis?
På 1980-tallet sendte Dagsrevyen meg til mange land for å jakte på den skjulte formuen til Bergens-rederen Hilmar Reksten. Han var verdens største reder på 70-tallet. Han hadde 12 supertankere i bestilling ved Aker-gruppens verft. Da skipsfartskrisen rammet rederen rundt 1975 sa Reksten at han måtte avbestille alle skip, om han ikke fikk statlig hjelp. Da ville i så fall 12.000 mennesker miste jobben. Reksten fikk sin vilje, og sikret seg flere hundre millioner kroner i statsstøtte. Rederen fikk hjelpen, selv om han på dette tidspunktet var mistenkt for å ha gjemt unna en stor skjult formue i flere skatteparadis. Etter en omfattende etterforskning ble Reksten tiltalt for grove skatteforbrytelser. Han ble stilt for retten høsten 1979. Her ble han i all hovedsak frifunnet. Jublende bergensere flagget på bryggen, da dommen falt.
Da Reksten døde, ble høyesterettsadvokatene Thune og Roll oppnevnt som bobestyrere. De startet en internasjonal jakt på rederens formue. Bergens-rederen hadde opprettet et sinnrikt nett av selskaper i flere skatteparadis for å skjule sin formue for skattemyndighetene. Etter kostbare rettssaker i mange land kom trolig mesteparten av rederens skjulte formue tilbake til Norge. I min dekning av Reksten-saken reiste jeg til flere av verdens skatteparadis, blant annet til Liberia. På papiret var det afrikanske landet verdens største shippingnasjon. 15.000 selskaper holdt til i Liberia, der ingen eide noen skip. Verdens største redere og deres skip eksisterte utelukkende som utfylte kort i et arkiv. Lokale advokater og sekretærer lånte ut sine navn og fungerte som styremedlemmer. Dermed kunne de egentlige eierne holdes skjult, blant annet Hilmar Reksten.
I dag er opplegget det samme, men langt mer avansert. I mer enn 60 land finnes det systemer som er etablert for skatteflyktninger: Bermuda, Sveits, Grand Cayman, Mauritius, Panama, Jersey. På British Virgin Islands i Karibia har skattepiratene etablert 600.000 selskaper. Mer enn 5.000 nye selskaper registreres hver måned. Det er bygd opp et stort og sjofelt nettverk som har til formål å lure skattemyndigheter i alle land. I nettverket finnes advokater, revisorer og mange av verdens storbanker. Hemmelighold garanteres, og hvis det haster kan et stråselskap etableres på bare 24 timer. Dette er et organisert flukttilbud: Flukt fra domstoler og straffelov, flukt fra kreditorer, fra strenge finansielle reguleringer samt fra demokratisk innsyn og samfunnsansvar. Mens den økonomiske krisen rammer millioner av mennesker, lager skatteparadisene og dets rådgivere systemer for å unndra seg skatt og samfunnsansvar. Når fattige u-land prøver å etablere skattesystemer, blir de motarbeidet av verdens storbanker og deres skatteadvokater. Selskaper på Oslo Børs har adresser i skatteparadis. Norske statlige oljepenger og statlige fond har plassert flere milliarder kroner i skatteparadisland, som regjeringen sier den vil bekjempe. Telenors investering i det russiske selskapet Vimpelcom er investert i et selskap som er registrert på Bermuda.
De norske skattemyndighetene mener at riggselskapet Transocean har unndratt inntekter på over ti milliarder kroner for beskatning gjennom fiks skatteplanlegging. Transocean er verdens største offshore riggselskap med hovedkontor i Houston, Texas. At saken er kommet opp i Norge er fordi skattemyndighetene sier at det norske datterselskapet, Transocean AS, skal ha overført alle sine verdier, blant annet kontrakter og rigger, til andre Transocean-selskaper opprettet i skatteparadis. Selskapet har fått et krav om å innbetale fire milliarder kroner i skatt. Transocean avviser alle krav. Selskapet har hatt to norske advokater og en revisor som skatterådgivere. I fjor ble riggeselskapet og skatterådgiverne tiltalt for skatteunndragelse. Tidligere denne uken skrev DN at myndighetene nå går løs på Transoceans rådgivere. Tiltalen blir utvidet med et erstatningskrav på 1,8 milliarder kroner, som rettes mot alle de tiltalte i saken. Transocean sier tiltalen er grunnløs. De tre rådgiverne nekter også straffskyld. Domstolene vil avgjøre om de er skyldige eller uskyldige.
Norske advokatfirmaer har kommet i søkelyset for å ha overført penger til og fra skatteparadis for sine klienter. Seks norske advokatselskaper overførte 7,5 milliarder kroner til og fra skatteparadis i perioden 2004-2009. Ingen får vite hvem som eier disse pengene, fordi norsk lov og rett hindrer innsyn. Advokatstanden viser til taushetsplikten, og i februar fikk et av advokatfirmaene medhold av høyesterett i at Økokrim og Skattedirektoratet ikke kunne forlange å få klientnavn utlevert.
For ikke lenge siden holdt den amerikanske advokaten Jack Blum et foredrag i Norge, på et møte arrangert av Tax Justice Network Norway. Blum har i en årrekke kjempet mot svart økonomi og skatteunndragelser, og han hadde dette budskapet til skatteparadisenes håndlangere: «Advokater har misforstått sitt samfunnsoppdrag når de hjelper selskaper å gjemme penger i skatteparadis».
«Det er bygd opp et stort og sjofelt nettverk som har til formål å lure skattemyndigheter i alle land.»