Kultur

Hva er en diagnose?

I vurderingen av Breivik er det blitt en omfattende offentlig diskusjon rundt de sakkyndiges rolle i diagnostiseringen av Breivik.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Jeg prøver her på en enkel måte beskrive hva en diagnose egentlig er. Diagnostisering er ikke en eksakt vitenskap. Det følger strenge regler for vitenskapelig metode til slikt arbeid. Etterprøvbarhet, at premisser støtter konklusjnen, falsifikasjon og objektive vurderinger er krav til vitenskapelig holdbarhet. Slikt arbeid skal være mest mulig reliabelt og valid.

I Breiviksaken synes det ha vært en tidlig låsning til en bestemt hypotese om hva som feiler Breivik. Deretter får en inntrykk av at de sakkyndige har søkt finne premisser for sin hypotese, mens alt som taler imot er utelatt.

Alvorlig er det at den rettsmedisinske komisjon ikke påpeker disse åpenbare metodefeil. Etter å ha lest den sakkyndige rapport er det med stor undring jeg registrerer at disse fundamentale metodiske krav synes oversett. Ingen steder blir andre diagnoser og forklaringsmodeller vurdert. Man synes låse seg tidlig ved å påstå psykose, noe som automatisk utelukker personlighetsforstyrrelser. Mange tunge fagfolk i hele Norden stiller seg tvilende til en slik psykoseforståelse. Mange av kravene for en psykose synes utelatt. Man vurderer ikke noe sted om de såkalte "vrangforestillinger" begrunnet i neologisme samt visse unnvikende sosiale trekk i visse situasjoner kan forstås på andre måter.

Det synes som at de sakkyndige har søkt bekrefte de oppfatninger de i sin klinsike hverdag arbeider med. Det ligner... dermed er det det samme. Andre perspektiver er fraværende. Derved utelukkes alternative diagnoser. Dette er et rettsikkerhets problem. Sørheim har tidligere blitt kritisert av Tingretten (Olsen saken) for en slik ensidighet. Huseby har i sine 17 siste sakkyndige vurderinger kommet til av12 av disse har diagnosen paranoid schizofren! Er det virkelig mulig å drive slikt arbeide med en slik tilsynelatende forakt for vitenskapelig metode?

Folk med fine titler har ikke definisjonsmakten på hva kunnskap er, det har vitenskapen. For ofte blir for alvorlige saker avslørt som sviktende grunnet sakkyndiges svikt mot vitenskapelig metode. Rekken av justismord grunnet bastante sakkyndige begynner bli så lang i Norge at tilliten til rettsystemet for lengst har opphørt blandt de som har innbikk i denne problematikk.

Mer fra: Kultur